Fantasi.

Noen dager er det s lett bare la tankene fly bort. La fantasien lage sin egen lille drmmeverden. Et perfekt sted hvor ingenting vondt kan skjer. Et sted hvor ondskap er et ukjent ord. Et sted hvor Kardemommebyloven er det som trengs, for at alle skal vre venner. Jeg liker drmme meg bort. Til et sted hvor jeg kan vre sammen med Maria igjen. Hvor jeg bare kan snakke med henne, le sammen med henne og bare ha det bra. Dra p Meny i friminuttet for kjpe kylling eller de sm ribbebitene hun elsket. Gjre de tingene jeg savner aller mest.

Min lille fantasiverden blir en virkelighetsflukt. Alt er som jeg vil ha det der. Ingen trusler eller redsel, bare latter og gode ord.
Ingenting kan ta bort det som skjedde. Ord kan trste, klemmer kan varme og hverdagen gir rutiner. Men lydene og bildene dukker opp nr jeg minst venter det. Det henger over meg som en gr sky. Grfargen dekker for ynene mine. Verden blir fargels og vond. Noen ganger tar jeg meg selv i be til Gud. Jeg er ikke troende, men av og til hjelper det. Selv om jeg aldri fr noe svar.

Jeg har blitt, som jeg har sagt fr, "hun som var p Utya", s det er greit at jeg ikke orker alt, det er greit at jeg bruker sovetabletter, det er greit om jeg kommer forsent til en avtale fordi jeg m til psykologen eller p mte med advokaten. Alt blir ok, bare jeg nevner ordet Utya. Alle skjnner hvorfor, uansett hva. Folk stopper, snubler i ordene og sier til meg "Jeg er redd for drite meg ut, eller si feil". Svrt f sier feil eller gjr feil.

Jeg har drlig samvittighet. For at jeg ikke klarer komme over det som skjedde i fjor sommer. Jeg vet at det er s mange i verden som opplever liknende, hver eneste dag. Som lever i frykt og uvitenhet. I frykt for g til skolen eller lurer p om de kanskje i morgen klarer skaffe nok mat til mette familien sin. Jeg vil sette pris p livet, hver dag. Smile med et ekte smil, hver dag. Vre aktiv i AUF, uten vre redd. Jeg vil leve livet. Men livet lever jeg best i fantasien.




Husk stemme p bloggen min som Vestfolds beste blogger! Tb blogg N til 2303.

Kjrlighet!

24 kommentarer

02.11.2012 kl.22:00

<3

Malin Kristin

02.11.2012 kl.22:00

Du er sterk Marthe, har troen p deg! :-)

<3

Wencke

02.11.2012 kl.22:10

Jeg bare elsker alt du skriver fordi det er s innmari rlig og rrende! Tenker p deg Marte og sender deg en kjempe stor klem fra Tyskland <3

sandrisas

02.11.2012 kl.22:30

<3 Marte <3 Tenker p deg <3

Simen B. Mortensen

02.11.2012 kl.23:40

Du skriver bra og reflektert, Marte. Forhpentligvis vil det bidra i bearbeidelsen. Du er dnn rlig, det er tft gjort. Hper samvittigheten bedrer, kanskje slipper hendelsen aldri taket; men det skal ikke vre en grunn til ha drlig samvittighet =)

Hendelsene vil nok med tiden bli fjernere, men den vil alltid vre en del av oss. Og de gode stundene blir hundre ganger mer verdt, nr de vonde stundene kommer; slik opplever hvertfall jeg det.

sTred

03.11.2012 kl.00:35

du er fantastisk marte <3 alltid her ! og vi kan alltid ha de kleine samtalene vre ! n har jeg stemt to hundre ganger idag, s du fr faen meg f den macen din! s vi kan skype ! super mye kjrleik fra telemark<3

Josefine

03.11.2012 kl.00:43

Mine dager gr opp og ned p grunn av det som skjedde. Jeg elsker Norge. Jeg blir deprimert p grunn av de mrkeste dagene i mitt liv. Jeg var ikke p Utya og bor ikke i Norge. Jeg bor i Sverige. Men jeg fler meg drlig. Veldig drlig. Jeg kan ikke st noen dager. Jeg elsker Norge og jeg nsket dra til Oslo fr den dagen. Jeg var glad og ler hver dag. N er det ikke det samme.

Marte, du er mitt forbilde ♥

Jeg vet det er tungt. Jeg forstr deg. Det er vanskelig for meg ogs.

Live

03.11.2012 kl.01:48

Har s lyst til gi deg en klem og aldri aldri aldri slippe! <3<3

03.11.2012 kl.17:37

<3

Marie

03.11.2012 kl.20:41

ha en snn fantasiverden tror jeg er veldig fint. Jeg har selv en snn verden hvor ingenting vondt har skjedd. hvor alt er fint og bra. Du skal ikke ha drlig sanvittighet for at du ikke klarer komme deg videre. Du har opplevd noe grusomt og ingen kan forvente at du skal klare deg med engang, bruk den tiden du trenger. Det vil alltid vre der, mer eller mindre. Det dabber av med tiden, men kommer alltid til dukke opp nr du minst venter deg det. Det handler om lre leve med det du har opplevd, og det kan ta lang tid, nettopp fordi du m lre "leve" med det, da m du ogs ha levd en stund. et r er ikke lenge i en snn sammenheng. Jeg opplevde noe som snudde mitt liv p hodet for 6 r siden, og frst n begynner jeg lre leve med det, men fremdeles s er det der. mer eller mindre. S st p Marte! du kommer til klare deg, og det falle bort i en egen verden tror jeg bare er bra.

kjrlighet.

Lea H

12.11.2012 kl.23:47

S fint skrevet. Hav troen p deg selv, s skal det nok g.
For meg vil du alltid vre den steste Marte jeg mtte i drpningen som liten. Den Marte som jeg mistet kontakten med, men likevel tenker p nr jeg mter, og den Marte jeg tenker p hver gang jeg mter Reidun p Kiwi vestskogen. Eller som jeg tenker p hver gang lillessteren min leker med Tyra i bassenget hos naboen i munkrekka. Du er alt det enda. Jeg vil aldri glemme det som skjedde, men jeg vil ikke sette det foran den du er. Og du er sterk du. Hver gang jeg mter deg, smiler du og virker s glad. Jeg nsker deg vre glad, men hos meg kan du alltid si "vet du hva, akkurat n har jeg det helt jvlig", eller du kan si ", n har jeg det s utrolig bra". Jeg dmmer deg aldri etter det du har gtt igjennom, men jeg tenker p det, det er ingen hemmelighet.

Jeg er glad i deg, Marte!

Siven

15.11.2012 kl.15:30

Skrevet i all hast etter ha lest p siD i Aftenposten...

Du skriver at du har drlig samvittighet, for at du ikke karer komme over det som skjedde i fjor sommer, og at det er mange i verden som opplever liknende hver eneste dag?

Ja, det er mange i verden som opplever liknende hver eneste dag, men tror du virkelig at de noen gang kommer over det? Jeg mener 100 % over det, som i at det aldri har skjedd? Det tror ikke jeg. Man kan selvflgelig komme til ikke tenke p det man har opplevd 24/7, men fr eller senere dukker det opp igjen. I stor eller mindre grad. Det kan vre en lyd, et bilde, en lukt, eller lignende.

Selv gr jeg rundt med drlig samvittighet over ?det motsatte?. Jeg har drlig samvittighet over at jeg IKKE var der den 22. juli i fjor. Jeg har drlig samvittighet for at jeg kan leve et relativt urrt liv etter den dagen. Jeg vet at jeg innerst inne burde vre evig takknemlig for ikke ha opplevd det marerittet p nrt hold, men jeg klarer ikke. Ikke nr s mange bekjente, venners venner, kollegaer og fastboende ble rammet.

Du skjnner. Jeg er fra Hole ? det tryggeste sted p jord (eller, det er det vi alltid har sagt, frem til i fjor sommer). Jeg har vrt politisk aktiv i SU i flere r, og jeg har jobbet p Utvika Camping hver sommer siden 2007. Jeg var p jobb den dagen, men bare til kl 1500. Jeg skulle egentlig ro ut og beske ei venninne p Utya, men pga det drlige vret dro jeg heller hjem. Hvilket var helt unaturlig. Jeg har alltid spist middag og sett p tv etter jobb p fredager. Scenarioene som frte til at jeg dro hjem, og verken var p Utya eller p jobb m jeg bare ta som englevakt ? til tross for at jeg ikke tror p den slags.

Hadde jeg spist middag p jobb den dagen, hadde jeg blitt lenket foran tv?n for flge med p det som skjedde i Oslo, men i stedet satt jeg trygt hjemme. Da det frst kom melding om skyting p Utya tok jeg det som en drlig spk. At noen p fastlandet mtte ha meldt inn om lyder som lignet skuddlyder. Alvoret tok fort tak i meg. Min frste reaksjon var at jeg skulle kaste meg i bilen og reise ut p jobb igjen. Familien min stoppet meg. Jeg sendte meldinger med andre kollegaer som ikke var p jobb, og tre av oss mttes for reise utover? Resten er historie.

Jeg kommer ALLTID til ha drlig samvittighet for ikke ha reist utover med en gang. Mange i lokalsamfunnet angrer seg fremdeles p at de ikke hoppet i btene sine ved Steinsfjorden og dro ut for hjelpe til i Tyrifjorden. Kanskje de kunne ha reddet noen?

Sannheten er at vi er mange som kommer til leve med drlig samvittighet for enten det ene eller det andre etter 22. juli 2011, enten man ble direkte rammet eller ikke. Enten man sliter med samvittigheten pga det som skjedde den dagen, eller for hvordan man har reagert i ettertid.

Tiden leger alle sr sies det, men det tror jeg ikke noe p. Vi m alle leve med konsekvensene av det som har skjedd i vre liv, men vi kan prve hndtere det p best mulig mte. Med tiden lrer man leve med det som har skjedd, men det som skjedde den dagen kan ingen ta tilbake. Prv se lyst p det kjre, tenk tilbake til dagene etter 22. juli i forhold til dagene n. Jeg vil tro at livet er litt lettere n? Det er det i hvert fall for meg. Det betyr ikke at jeg har glemt 22. juli. Det betyr ikke at jeg har sluttet med tidvis knekker sammen og grter over det som skjedde den dagen. Det er bare et tegn p at livet gr videre, og at man etterhvert kan leve et normalt liv. Minnene kommer alltid til vre der. Bde de gode, og de vonde.

Don't give up, you are loved :)

Bamseklem fra Hole.

Lene

15.11.2012 kl.19:34

Hei Marte!

Det er greit vre lei deg, det er greit grte. Du burde ikke tenke andre har det vrre enn deg hver dag, for det som skjedde DEG er det verste som kunne skjedd DEG. Dine flelser er ikke mindre verdt fordi noen andre "har det vrre" og det som skjedde er forferdelig, selv om det skjer hver dag andre steder i verden, er det likevell forferdelig! Du har lov til klage og vre sint for at det skjedde, for at det skjedde akuratt deg, eller dine venner.

Ruben

15.11.2012 kl.20:34

Hvorfor skriver du at du er 18 nr du er 16?

Marte Smith

15.11.2012 kl.21:23

Ruben: jeg er 18 r :) fdt i 1994!

Johanne Oddli

15.11.2012 kl.23:41

Jeg hper det gr bedre med deg snart, Marte! Det er bra du har et sted du kan drmme deg bort til. Et sted du kan "flykte til". Man trenger det av og til, og du er intet unntak - det er sunt ha et slikt sted.

Det er helt forstelig om du synes det er vanskelig at folk oppfrer seg s "rart". At de anser deg som "hun som var p utya" i stedet for gode, gamle Marte Smith. Dessverre blir det lett snn - at det er det frste man ser, eller det man tenker nr man er med en som har opplevd slikt. Folk blir redd for si eller gjre noe galt, og oppfrer seg derfor mer tilbake enn hva de kanskje ville gjort om du ikke hadde vrt ndt til g igjennom dette.

Jeg m innrmme at jeg var litt redd for det i starten jeg ogs ? Kanskje ikke s rart med tanke p at jeg fulgte bloggen din fr jeg ble kjent med deg? ? Men hvem er vel ikke det? Fr jeg ble kjent med deg var jeg redd for hva jeg kunne gjre galt, men s ble jeg kjent med deg. Jeg merket meg hvor naiv og jordnr du er. At det kanskje er vanskeligere gjre feil enn tenke feil. Jeg, som mange flere, inns at du er like normal som alle andre. Jeg har hele tiden visst det, men det forst det er ikke alltid like lett.

N ser jeg Marte Fevang Smith. Jeg ser jenta bak den tunge historien, jeg ser ikke bare ?hun som var p utya?. Jeg ser ei herlig, god jente som bare vil andre godt. Ei jente med mange gode sider, en herlig latter og god humor. Jeg ser ei jente som fr til det hun vil om hun gr inn for det! Jeg ser ei jente jeg har blitt glad i, som jeg bryr meg om, og som jeg vil stille opp for om hun trenger det!

Du har ingen grunn til ha drlig samvittighet, Marte, virkelig ikke! Jeg forstr tanken, men du kunne ikke gjort noe annerledes. Det at du brer preg av hendelsen er noe en hver person vil forst. Du fortjener all hjelp du kan f! All tilrettelegging, alt! DU ? Marte ? Du fortjener kun det beste!

Jeg sender over mange gode klemmer og tanker! <3

Regine

16.11.2012 kl.00:12

Kjre Marte

Jeg er utrolig glad for at du overlevde der ute p Utya. Skulle nske at 22. juli i 2011 hadde vrt en helt vanlig, idyllisk, dag, men det ble den dessverre ikke. Det som har skjedd kan ikke gjres om, men det er flott at du har gode minner huske Maria fra.

Jeg har riktignok ikke opplevd ditt mareritt p og etter Utya, men har andre ille minner som ikke kan mle seg med dine. Men min erfaring er at tiden leger sr. I mine yne er det fremdeles ikke lenge siden 22. juli i 2011.

Forvrig er jeg nylig blitt kjent med en jente som ogs var p Utya. Det finnes ikke ord som kan fortelle hvor glad jeg er over ha muligheten til bli kjent med nye, fantastiske personer som henne. Jeg nsker deg alt godt, Marte, og hper at vi kanskje en gang i fremtiden mtes.

Mvh. Regine

EllenGry

16.11.2012 kl.00:32

Du skriver utrolig bra, og jeg kjenner meg igjen i din beskrivelse. Det ha god fantasi og et fristed er godt for oss alle, og du skal fle deg privilegert for at du fr til la tankene vandre til et bedre sted innimellom. Vr glad for det Marte! Du er sterk, selv om det ikke kjennes snn ut akkurat n. Bare det at du kan skrive med en snn innlevelse, gjr at jeg tenker at dette kommer til g bra. Jeg nsker deg alt alt godt, og jeg er helt sikker p at du ikke vil bli definert utifra de grusomhetene du og mange andre s uskyldig ble rammet av, men utifra din egen skjnne personlighet og dine egne valg og verdier i fremtiden. Lots of Love!

Christina Lausen

16.11.2012 kl.09:36

Det er utroligt trist og smukt at lse det du skriver. Trist fordi jeg ville nske du kunne leve uden den gr sky over dit hoved, at verden var det trygge og gode ted jeg ogs nsker det er. Smuk fordi du er s strk og god til at stte ord p dine tanker og flelser, det er virkelig en stor ting, og det er s smukt at du deler det med verden. Det krver mod, styrke og en vilje som ingen anden.

Min krlighed er altid med dig, og jeg ville nske at den var nok, men jeg hber den hjlper <3

Varmt klem <3

Martin Aksnes

16.11.2012 kl.14:52

Du er sterk marte. Tenk positivt. Det er mange som sttter deg. Dette greier du marte. I belive in you marte.

Helsing Martin Aksnes

anne

16.11.2012 kl.15:22

Hei, frst og fremst vil jeg si at innlegget ditt var kjempebra. Men det er en ting som er helt uforstelig for meg. Nr dere har opplevd krig og hvor mye deleggelse vpen skaper. Hvordan kan dere da godta norges vpensalg, at ikke antallet sivile som blir drept i Norges kriger kommer frem, at ikke nordmenn blir informert om at Norges forsvar er i Adenbukta, Afghanistan, Bosnia, Egypt, Kosovo, Midtsten (for slippe og nevne alle 4 landene), Syria og Sr Sudan i flge forsvaret sine egne sider, at ikke dere reagerer nr Norge selger vpen til Libya samme ret som vi bomber infrastrukturen deres, at Statoil, Kongsberg, Nammo tjente masse penger p krigen og staten er hovedeier. Hvordan kan dere godta den urett som faktisk har rammet dere selv. Vr s snill og ikke slett kommentaren, men fortell meg hvordan du/dere tenker. Ikke si at det ikke er mulig vre nytral det er Sveits bevis p.

Marte Smith

16.11.2012 kl.16:59

anne: Jeg skal sende deg svar p mail :)

Vigdis

22.11.2012 kl.22:29

Kjre Marte!

Jeg har fulgt med deg, stemt p deg og har dyp respekt for din formidlingsevne etter dine umenneskelige opplevelser den beksvarte julidagen ifjor... din smerte, ditt savn, din sorg og din tapre innstilling . . . h lett sende deg beundringstanker og klemmer... Jeg tror at alle med touch av empati har noe strevsom samvittighet etter at dette kunne skje p ya i Tyrifjorden, - h hvor har barnevernet vrt i ABB sin oppvekst....??? Skammelig, jeg er bv arbeider og gremmes p standens vegne - noen skulle gjort noe lenge fr PST kunne oppdaget han - om du skjnner ... Har du lyst, s kan du jo ta en titt p min hjemmeside: www.vigdishegg.no - tenker du finner at du gir meg nring, tro, mot og hp som jeg kan gi videre til de barn/unge som kommer i min vei. Klemmm fra Vigdis med verdens fineste jobb;) Kos deg p fortjent tur i luksus - kanskje sees vi i Tnsberg en dag!

Fiiin tanke - take care! Husk du er unik og verdens fineste Marte:)))

Skriv en ny kommentar

hits