Savn.

Jeg har det ikke så bra for tiden. Det må jeg helt ærlig innrømme. Jeg smiler og ler, men smilet føles ikke riktig og latteren er ikke ekte. Den jeg kjemper mot, er meg selv. Ingen andre. Mine frykter og redsler. Alt går bare en vei, ned. De enkleste ting blir vankelige, ikke bare psykisk, men også fysisk. Jeg sloss med meg selv for å klare det jeg setter meg som mål, men får det ikke til... 

Hendelsen har på en måte satt meg tilbake flere år samtidig som jeg plutselig har blitt veldig fort voksen. Konsentrasjonen kan jeg bare glemme, den finnes ikke mer. Jeg har bare tre fag på skolen for å klare meg gjennom skolen. Jeg vil så gjerne klare å komme meg gjennom vgs og være russ med vennene mine! Les mer om skole situasjonen min HER

Jeg er med i politikken, som jeg finner glede i. Jeg er så ofte som jeg klarer ute med venner. Spesielt Frida. Som også var på Utøya og ble skadet. 

Te Dua.  I love you! <3

Aller helst vil jeg bare ligge under dynen hjemme og stenge verden ute. Glemme alt som har skjedd. Late som om at hele verden er som man tror den er når en er en naiv seks åring. En ulykke er hvis et barn snubler og faller, ikke uskyldige som blir skutt. Jeg skulle ønske verden var som en dårlig Amerikansk kjærlighetskomedie hvor alle var latterlig lykkelige. 

For et par dager siden fikk jeg vite at den gamle norsklæreren min tapte kampen mot kreften. Jeg var helt sikker på at det lille stabeistet skulle banke den. Så derfor var det så utrolig trist å få vite at den vant over henne... 
Hun var den kuleste læreren jeg noen gang har hatt. Klassens "mamma". Fordi hun både var streng og kjeftet på oss så det lagde ekko over hele skolen og støttet og hjalp oss med problemer. Hun kalte ordenselevene for sopere og ga oss alltid annmerkninger for alt. Men hun fikk også skikk på en ellers villstyrt klasse. En jul da vi skulle ha grøt, klarte hun å svi den så det luktet over hele skolen. Hun nektet å ta på seg skylden for at grøten ble svidd og delte den ut, og forventet at vi skulle spise opp alt sammen, for hvis ikke fikk ingen mandelen!
Hun løftet mange norskkarakterer opp i taket i tiden vi hadde henne som lærer som var 8, 9 og halv parten av tiende klasse. 

Da vi fikk vite at hun hadde fått kreft ble det en helt annen stemning i klassen. Vi spurte de andre lærerne hele tiden om hvordan det gikk med henne. Og klassen ble vel enige om at hun er for sta til å la seg knekke. 
Annfrid var en sterk dame, hun var bessevisser og utrolig sta. Men hun var også en veldig god lærer som skapte god stemning i klassen. Hadde hun en god dag, fikk alle en god dag, hadde hun er dårlig dag, da var det som regel god stemning i klassen da også! Hun var en veldig dyktig lærer og en god person!

Hun kommer til å bli savnet av familie, venner, kolleger og gamle elever. Selv om jeg ikke har sett henne på en stund så kommer jeg til å savne henne kjempe mye. Bare å ikke få se det søte lille menneske på butikken igjen er veldig rart... 

Annfrid, hils til gull-eleven din i himmelen fra oss da. Vi ses igjen en dag. Hvil i fred <3

12 kommentarer

kristoffer

14.01.2012 kl.21:29

Du er en figther Marte <3 og det du skriver er sterkt <3 glad i deg

Katarina!

14.01.2012 kl.21:37

Jeg håper det blir lette for deg! Du vet jeg er glad i deg søta! <33

Frida

14.01.2012 kl.21:38

<3<3<3

Diinoo

14.01.2012 kl.21:46

utrolig sterkt<33 stå på videre.

Katarina!

14.01.2012 kl.21:50

Håper det blir lettere for deg! Du er utrolig sterk!

Glad i deg! <3

Christina Lausen

14.01.2012 kl.21:53

Du må gøre tingene i det tempo som passer dig bedst, om det betyder at skolen tager længere tid, so what. Du er stadig en fantastisk jente som kæmper så flot, bare det at du gør dit bedste er guld værd, ja mere værd en odr kan beskrive.

Kan ikke relatere til det du kæmper med, men jeg respektere at dig og de andre AUF'ere er de eneste som ved hvordan det er, hvordan i har det og hvordan det skal løses. Alle heler på hver deres måde, derfor skal i gøre det sm passer jer bedst.

Du har min evige støtte og kærlighed, men det ved du også :) <3 Stå på, og fortsæt med at kæmpe, du gør det så flot.

Stort klem

svein

15.01.2012 kl.01:40

Eg håper virkelig du klarer det Marte, at du klarer skulen....skjønner deg veldig godt,at du ikkje klarer å konsentrere deg...Du gjer ditt beste kvar dag,ingen kan forlange meir av deg. Er glad for at du engasjerer deg i politikken.Du er eit flott menneske.Flott skrive om din tidligere norsklærer også.

Karoline Nicolaysen

15.01.2012 kl.19:27

Kjemp, og kjemp.. Ikke gi opp, selv om jeg forstår du har det helt for jæveligt nå.. Så ikke gi opp.. Dette klarer du! Du er en sterk og tøff jente..! Det vet jeg, selv om jeg ikke kjenner deg! Stå på! Jobb for og få tilbake ditt gammle liv! Det fortjener du så utrolig mye.. Jeg forrstår virkeligt du har det tung akkurat nå, med tanke på alt som har skjedd i livet ditt siden 22.juli.. Men jeg er 110% sikker på at Maria ikke ville du skal gi opp kampen om og komme til den "gammle" Marte! Veldig sikker på at din lærer og ville sakt det samme, at du skal kjempe! Ingen skal få ødelege for deg! Stå på, virkelig.. ilu..

Ine

15.01.2012 kl.19:41

Jeg tar også skolen på deltid. Ønsker deg lykke til videre!! Stå på! :)

Camilla

16.01.2012 kl.22:11

R.I.P..

Du inspirerer meg marte, og ikke bare meg. Alle sammen. Du er så utrolig sterk, og sterkere vil du bli. Det er dager som er tyngere å bære enn andre.. Men vi står alle samlet om en og samme sak. Og vi skal stå igjennom den og vinne den. Du vil aldri være alene marte, selvom det er dager du bare vil forbli under dyna så ser vi det, men at du tar mote til å reise deg opp av dyna viser at du er sterk, og at du går ut av huset beviser bare mer! Jeg tenker på dere alle, og vi står sammen og er her for dere alle marte.. Takk for at du deler dine ord. Jeg vil så gjerne si jeg forstår, men det gjør jeg nok ikke, men jeg vil hjelpe og om det er å si noen få ord så heller det enn å forbli stille. Du inspirer marte, og du er utrolig!<3

Hanne

23.01.2012 kl.20:11

Det er veldig trist å lese det du skriver. Jeg føler med deg både i sorgen over læreren din og over det som har hendt deg og de andre på Utøya. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på dere.

Jeg kan aldri sette meg inn i det dere alle må gå gjennom, men jeg kan ikke la være å dele noe som hjalp for meg. Selv har jeg vært gjennom en lang periode med alvorlig sykdom, og kjempet stadig mot meg selv, fordi jeg så gjerne ville tilbake til der jeg en gang var. Til slutt fikk jeg en åpenbaring - jeg trenger ikke å være den samme, jeg skal være en ny Hanne, jeg skal være styrket av alt jeg har måttet oppleve og heller glede meg over alt jeg har i verden. Fordi jeg sluttet å lete etter den gamle Hanne var det mye lettere å komme seg gjennom sorgen. Jeg vet nå at jeg er et bedre menneske på grunn av dette. Jeg har lettere for å sette meg i andre personers sted og bruker erfaringen jeg har fått til å prøve å hjelpe så mange som mulig.

Mitt lille velmente råd er altså å gi slipp på den du var før, og tør å omfavne det mennesket du har blitt nå. (Håper ikke du tar dette ille opp på noen måte, dette er en veldig vanskelig prosess, noe jeg har stor forståelse for og jeg mener bare godt).

Heier på deg og ønsker deg lykke til videre. Smil når du føler for det og for all del - gråt med god samvittighet. Ta vare på deg selv!

Frida

08.02.2012 kl.00:20

Te dua! <3

Skriv en ny kommentar

Marte Smith

Marte Smith

18, Nøtterøy

18 år gammel AUFer fra Nøtterøy. Ble skadet på Utøya 22.juli. På denne bloggen har jeg skrevet min Utøya-historie, jeg skriver om min hverdag og litt om mine meninger. Kontakt: martesmith@live.no

Kategorier

Arkiv

hits