Sliten.

Jeg blir veldig rørt når jeg får mail hvor folk spør om det går bra og sånn siden jeg ikke skriver like mye som før. Og grunnen til at jeg poster mest bilder og ikke skriver så mye er rett og slett fordi jeg ikke orker. Jeg er sliten hele tiden, og har mer enn nok med å ta vare på meg selv og de rundt meg. 


Storebror!<3 Du betyr så utrolig mye for meg! Og jeg er forresten brunere enn deg!

Følelsen jeg har er vanskelig å sette ord på. Tomhet og sliten er det eneste jeg kan bruke til å beskrive den. Jeg smiler og ler mes jeg er sammen med andre mennesker selv om jeg egentlig har mest lyst til å pakke meg inn i dyna hjemme og bare drikke kakao og se på film. Når jeg blir spurt om hvordan det går, sier jeg at det går ok. Men det gjør det ikke. For hver dag som går er det litt lengre siden jeg har sett Maria, bildene i hodet mitt blir klarere, redselsskrikene fra menneskene som løp blir tydligere og tydligere for hver uke. Følelsen av å bli forfulgt blir bare sterkere og sterkere.

Overalt hvor jeg går skjer det ting som minner meg på hendelsen. Og det sliter meg ut. Jeg var på togstasjonen i Drammen for en stund siden, der var det en narkoman mann som hadde blod over hele seg. Jeg trodde det hadde klikket helt for meg. Jeg ble kjempe stresset og var veldig skjelven da jeg tok opp mobilen for å ringe Kaja. Hun har alltid de rette ordene for å få meg til å tenke på noe annet. 
På en fest jeg var på var det en som ble slått ned. Blod i hele fjeset. Jeg løp inn på do og knakk helt sammen. Men der var heldigvis herlige Pernille, så hun klarte å roe meg ned.  
I stad da jeg var i byen stod det masse politibiler midt i sentrum, jeg tenkte at jeg bare kunne gå rundt for å unngå å havne i en eller annen situasjon, men så begynte den ene sortkledde politimannen å følge etter meg. Lyshåret selvfølgelig. Jeg ble kjempe redd og begynte å gå fortere for å komme meg bort fra han, men han satte opp tempoet han også, og til slutt tok han meg igjen. Han tok meg på skulderen og bad meg stoppe. Jeg fryktet det verste jeg. Men han bare spurte om jeg hadde sett noen mistektsomme personer i omerådet. Og det hadde jeg jo ikke. Han bare takket meg og gikk. Igjen stod jeg med hjerte i halsen. 

Så er det juletiden da.. En koselig tid egentlig. Men den er ikke som den pleide å være, ikke som den skal. Ting mangler. Maria mangler og jeg mangler meg selv. Jeg vil ha tilbake det gamle livet mitt! Men det går ikke, og det vet jeg. 
Det jeg ønsker meg til jul er uoppnåelig. Jeg ønsker meg 77 mennesker tilbake. Men det går ikke. Så istede ønsker jeg meg håp. Håp om at en dag skal det gå bedre, for meg og for alle som har det vondt.

Jeg prøver å se på de små lyspunktene i hverdagen. Sånn som i går fikk jeg endelig møtt Marthe. Herlige nordlenningen min!



Jeg postet bilder av mine hverdagshelter. Men jeg må også si at dere som kommenterer og skriver til meg også hjelper meg utrolig mye. Husk at jeg leser alt dere skriver og setter veldig stor pris på at dere tar dere tid til det!

Dere må ta huske å ta vare på dere selv og de dere er glad i. Sett pris på hvert minutt dere får sammen. Jeg er veldig glad i dere, de jeg ikke kjenner også! Hadde jeg møtt dere ville jeg gitt dere en kjempestor klem!

Kjærlighet fra meg<3

26 kommentarer

angelika

12.12.2011 kl.21:58

Du vet at du har å prate med meg om ting blir tungt. Hadde jeg kunnet hadde jeg tatt smerten din til meg selv, jeg vil bare at du skal ha det bra!

Martine

12.12.2011 kl.21:59

Marte..<3

- Anne

12.12.2011 kl.22:02

Vi er mange som støtter deg etter hva du har vært igjennom! Du virker som ei utrolig jente som vet hva du vil i livet. Stå på videre. Du klarer dette <3 Du må bruke den tiden du må for å klare dette - men som jeg sa; Du klarer det, jente! <3

Klem fra Anne.

Karoline

12.12.2011 kl.22:03

Ta vare på deg selv, Marte! Håper en dag at du kan få tilbake ditt gammle liv.. Helt samme som før, trur jeg dessverre det aldri går.. Men at du skal ha det bra, og ha det nogenlunde som før håper jeg virkelig at du får..<3 Du får ha en riktig god jul, og ta vare på alle dine nære og kjære! :)

Philip Engl

12.12.2011 kl.22:06

Jeg tror det ønsker vi oss alle sammen Angelika vi ønsker rett og slett at du blir bedre snart Marte.

Camilla

12.12.2011 kl.22:06

uansett hva du skriver, eller poster av bilder. går mine tanker direkte til deg og dere. jeg skjønner godt du blir stresset og utslitt av slike små ting som skjer i hverdagen, selvom jeg ikke helt kan si jeg ''vet'' hvordan det føles. bare du og dere vet det. skulle så ønske jeg kunne gjort noe for allesom ble rammet.. slik hun i den første kommentaren skrev, kunne vi tatt den følelsen for å hjelpe hadde jeg også gjort det. hele bloggen din er så utrolig sterk, selv bildene er. et bilde sier mer enn 1000 ord.

jeg håper så utrolig at du får en god jul,og uansett hvordan dagene er, må du vite at alle støtter deg!Alle vil prøve å hjelpe, det vet jeg du vet.

Håper med hele mitt hjerte at ting endres framover, ting må endres. takk for at du deler det du gjør med ossMarte!

Andrea

12.12.2011 kl.22:09

Jeg skjønner ikke hvordan du får til å skrive så godt! Blir seriøst like rørt hver eneste gang jeg leser bloggen din! :)

Paulyn - Tanker og Ord.

12.12.2011 kl.22:22

På et vis så kjenner jeg smerten din og det ved å miste noen som sto nær.. Jeg mistet en av mine bestevenner pga hendelsen på Utøya og livet mitt har heller ikke blitt det samme. Hun var som en søster for meg og i år har jeg en gave mindre å kjøpe og en person mindre å fortelle at jeg er glad i dem..

Da jeg leste igjennom det du skrev nå, startet jeg og gråte. For du skrev akkurat det jeg også ønsker meg(selv om jeg ikke hadde innsett det før nå). Det er bra at du har noen å snakke med om dette, for dette temaet er noe som man ikke burde takle alene. Det blir rett og slett for tungt og vanskelig. Venner og mennesker som du kan snakke med er herlige å ha å slike situasjoner :)

Trude

12.12.2011 kl.22:30

Ta vare på håpet, Marte. Husk det. Som vi sier andre søndag i advent: Nå tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

Klem!

svein

12.12.2011 kl.23:12

Du er eit godt og varmt menneske.Eg er glad for at du har mennesker rundt deg som kan gi deg ein klem,sjå ein film,ta ein kopp kakao i lag.

Det er tungt,veldig tungt å gå inn i julehøgtida,når ein har mista nokon av sine nærmaste i året som gjekk....og for alle som mista nokon i Oslo sentrum og på Utøya er det heilt forferdelig grunna den grusomme måten det skjedde på.....Eg veit det ikkje er lett å gå videre,men du kan berre gjere så godt du kan kvar dag.Håper av heile mitt hjerta at det vil gå bra med deg.

Gojuleklem

svein

12.12.2011 kl.23:15

Eg kjenner tårene triller når eg leser innlegget ditt.Du har eit varmt og godt hjerta. Tusen takk!

Gojuleklem

Lisbeth

12.12.2011 kl.23:23

Kjære Marte, du må ikke være 'flink pike' hele tiden. Følg intuisjonen din, sier den at du skal ligge på sofaen og slappe av, så gjør det. La andre stelle litt rundt, skjemme deg bort med sin kjærlighet. Gå sakte fremover på stien, gå på din måte, kanskje det blir to skritt frem og et tilbake eller et skritt frem og to tilbake. Hva gjør det? Det er alltid noen som passer på deg. Varm klem fra meg<3

stian

13.12.2011 kl.00:09

Du kan komme til oss og drikke kakao og se på film når du vil! Håper du kommer på besøk igjen snart, hvis ikke så ses vi på julaften da! Glad i deg lillesøster <3

Synne

13.12.2011 kl.01:09

Hei Marte.

Du kjenner ikke meg, men jeg tenker på deg hver eneste dag. Dette er den eneste bloggen jeg følger, for du skriver så bra, og du har i løpet av de siste ukene lært meg hvor mye livet er verdt, og hvor fort og brått det kan snu.

Jeg beundrer styrken og motet du viser, og du er absolutt et forbilde!

Sorg er prisen man må betale for kjærlighet, og det er en urettferdig høy pris for noe som burde vært gratis. Men det er lov å sørge, det viser bare at du elsker høyt. Og den største forskjellen på disse to: Kjærligheten varer lengst <3

Ta vare på deg selv, Marte!

Marthe

13.12.2011 kl.01:14

Æ vil å komme på besøk til Stian å drikke kakao og se på film! ;) Haha, neida!

Love you, kongen av Vestfold. Husk at æ alltid e her, uansett om æ e 150 mil unna, så æ e bare et par summetona på telefonen unna å :) Va utrulig godt å endelig få vært med dæ, selv om det ikke va så veldig lenge. Du betyr så ubeskrivelig masse for mæ, jenta mi. Husk det! Du e fantastisk, og du e unik. Bare DU vet kordan du har det, og ka du treng å gjøre for å føle dæ litt bedre.

Utrulig gla i dæ!

Victoria Venbakken

13.12.2011 kl.12:59

Huff, det kan ikke være lett :(

Sender deg varme tanker.

Katarina!

13.12.2011 kl.13:21

Du er en helt utrolig person, Marte... Jeg kjenner deg ikke, men gleder meg til å møte deg på nyttårsaften. (skal være med Asbjørn) Håper du får en fin jul, og vi alle ønsker oss vennene våre tilbake! <3

Håper ting blir bedre! Og som sagt, gleder meg til å møte deg!

Klemmer!! <3

Malene

14.12.2011 kl.12:45

Marte, du skriver sterkt. jeg er veldig glad i deg og savner utrolig å henge med deg. savner dagene fra ungdomskolen der vi hadde det gøy i gangene i friminuttene!

Det var utrolig kos å se deg igjen når vi var hos kristoffer og håper jeg ser deg snart igjen vennen<3

Mange varme klemmer Malene

Christina Lausen

14.12.2011 kl.16:43

Meget stærkt skrevet, og meget trist, men mest af alt så er det så flot af dig at være så ærlig om hvordan du har det.

Det må være så hårdt at jeg slet ikk kan sætte mig ind i det, men du er så modig og kæmper videre alligevel. Det kræver en stor styrke, og den har du, godt gemt bag din sorg, smerte og ulykke gemmer sig en stærk og modig sjæl. Virker måske underligt at jeg kan være imponeret når du sidder og føler du er på dit laveste punkt i livet, men det er jeg. Du er helt fantastik.

Jeg vil støtte op om dit ønske om håb og tilføje kærlighed <3 At kærligheden og støtten i får nu bliver ved med at være der, at den kan holde jer oppe mens i er nede!

Masser af kærlighed til dig Marte:

fordi du ikke giver op men kæmper så godt du kan!

fordi du har en dejligt smil! :)

fordi du er betænksom.

fordi du er sej.

fordi du er sød og venlig.

fordi du er den du er, helt igennem unik!

Klem

Christina

Line

15.12.2011 kl.22:07

Jeg sender deg masse styrke fra Ås - jeg skal bare lese til eksamen uansett, og trenger den ikke selv ;-)

Ta vare på både deg selv og dine kjære - jula blir ofte tung, men minnene kan redde alt - husk det! :)

Line

16.12.2011 kl.13:42

SV: I din situasjon skal du tenke; "Jeg bestod!" Og nå er det bra nok i massevis - kakao med masse krem i belønning bra vil jeg kunne påstå! Karakterer kan pyntes på seinere om det er behov for det - i beste fall skal den ikke brukes til noe uansett, det pleier jeg å trøste meg med ;-)

Christine

16.12.2011 kl.17:43

du er virkelig flink til å sette ord på det du føler og forteller det på en måte som gjør at man kan prøve å forstå, hvertfall litt. Det er fryktelig vanskelig å sette seg inn i hvordan du har det, og jeg kan ikke forestille meg å miste bestevenninnen min. jeg har mistet pappa så jeg vet jo en del om hvor vondt man kan ha det og hvor utrolig panisk og frustrert man blir i en sorgprosess. likevel er det du har opplevd så veldig annerledes. Ingen mennesker skal oppleve det dere har opplevd, og ingen skal miste bestevenninnen sin og så mange andre på en så forferdelig måte. Julen er en vond tid for alle som har mistet noen, en tid man virkelig merker hvem som mangler. Jeg føler uendelig med deg, og må også si at du virker som en sterk og flott person, jeg er sikker på at Maria ville vært veldig stolt av deg. Ta vare på de gode minnene, de kan ingen ta fra deg <3

16.12.2011 kl.23:51

Du er utrolig bra! Rett og slett. Takk for at du eksisterer. <3 Du lyser opp dagen til mange!

svein

17.12.2011 kl.20:41

Eg stemte på DEG som årets navn.DU ER EIN VINNER!!!!

No blir det nok Jens Stoltenberg som vinner den prisen.For meg er DU ein vinner.

Eg har hatt eit ganske vanskelig liv,eg skal ikkje skrive om det her....men nevner det fordi eg kjenner veldig godt den følelsen av å vere sliten,ikkje ha fleire krefter igjen.Eg kan ikkje sette meg inn i din situasjon,alt det du sliter med...men så oppegående er eg,at eg skjønner du har det kjempevanskelig...mareritt,lite søvn,redsel,angst for å gå ut åleine,blir skremt av høge lyder osv.Eg håper av heile mitt hjerta at du kommer deg til å klare deg godt.Du er ein sterk person,og eg er veldig glad for at du har flotte mennesker rundt deg.Som Christina skriver så flott,,DU har ein stor styrke..DU er eit flott menneske.Det kommer nok fleire stunder der du føler deg ekstra sliten....ta ein dag om gangen,kjemp så godt du kan.DU er ein VINNER!!!

20.12.2011 kl.14:27

En stor inspirasjon for oss alle! Det er det du er!

Louise

26.12.2011 kl.01:02

Nå i juletida tenker jeg spesielt mye på deg, og alle de andre som var direkte berørt av Utøya. Jeg har selv vært på utøya mange ganger, og den frykten og smerten dere som var der under terrorangrepet må leve med.. det er uforståelig for meg som ikke var der. Men vit at vi er mange som tenker på dere - jeg kjenner selv på en smerte og sorg som på mange vis er uforståelig, jeg var jo ikke i nærheten av å være direkte berørt. Men det å forestille seg denne bisarre dagen og hvordan dere har det, dere som måtte oppleve at den uskyldsrene stemningen som alltid lå over øya, ble brutt så totalt av denne mannen.. det er ufattelig! Selv om tida nå går, blir dere ikke glemt. Vi er mange som er med der ei tankene!!

Setter stor pris på at du vil dele hverdagen din med oss som leser bloggen din

Skriv en ny kommentar

Marte Smith

Marte Smith

18, Nøtterøy

18 år gammel AUFer fra Nøtterøy. Ble skadet på Utøya 22.juli. På denne bloggen har jeg skrevet min Utøya-historie, jeg skriver om min hverdag og litt om mine meninger. Kontakt: martesmith@live.no

Kategorier

Arkiv

hits