Kan du huske det?

Maria, kan du huske da vi så The last song på kino? Da vi ble sittende igjen i salen og bare holde rundt hverandre fordi vi syns den var så trist, kan du huske det? Kan du huske at vi måtte stoppe på veien hjem og sette oss ned fordi vi ikke klarte gå, klemme og gråte samtidig? Det kan jeg. Det kan jeg huske kjempegodt. Jeg har fortsatt kinobiletten hjemme. Jeg gråter fortsatt, mest når jeg er alene. Jeg gråter fordi jeg savner deg og alle tingene vi fant på sammen. Jeg kan nesten ikke tro at det har gått over et år.. Jeg husker deg så godt enda, som om jeg så deg i går. Men samtidig så føles det som en evighet siden sist gang jeg lo sammen med deg. Jeg savner den søte latteren din. Øyene dine som viste så mye glede. Jeg savner det vakre smilet ditt. Jeg savner å ha time sammen med klassen din fordi jeg ikke ville sitte alene på biblioteket på skolen. Jeg husker at jeg flere ganger skulket timene mine for å heller være sammen med deg. 

Husker du da vi spilte inn cd sammen? I studioet i kjelleren hos faren din. Jeg tror det var sommeren 2009 eller kanskje 2010, jeg husker ikke. Men stemningen og humøret vårt husker jeg. Det var så bra! Alt var så fantastisk bra. Opptakene måtte vi gjøre mange ganger for vi lo hver gang. Alexander Rybak - Funny little world var en av sangene. Vi elsket jo han. Gale fans.  Men veldig gøy. Og jeg kommer alltid til å huske det. Alltid. 

Jeg blir så glad av å tenke på alt vi har gjort sammen, Maria. Både små og store ting. Men jeg skulle ønske at det ikke stoppet så brått. Jeg skulle ønske at du satt ved siden av meg nå, akkurat nå. 
Vi hadde garantert vært sammen i dette øyeblikk om ikke alt skjedde. Vi hadde nok spist taco og sett på One Tree Hill. Du hadde sikkert ledd av meg, om jeg fortalte deg at jeg har gjort som jeg lovte deg i syvende klasse. Jeg har fortsatt den tørkede rosen hengende på rommet mitt. Du trodde ikke på meg at jeg kom til å klare å la vær å miste den.



Verden er så utrolig urettferdig.  

18 kommentarer

Martine Mørk Hjelseth

07.10.2012 kl.22:07

Nå sitter jeg og gråter og gråter.. Du skriver bra Marte. Prøver å sette meg inn i situasjonen din, men er umulig. Tenker på deg.<3

Reidun

07.10.2012 kl.22:15

<3 Gode jenta vår. Tror dere sang inn cd'n i 2009, for mamma'n din og jeg fikk hver vår i bursdagsgave av dere den sommeren. Jeg har hørt den mange, mange ganger. Vakre, rene stemmene deres. Og en dag, en dag jenta vår skal jeg spille den igjen. Men ikke riktig ennå. Tusen takk <3

Anne

07.10.2012 kl.22:42

Utrolig sterkt å lese. Din historie har virkelig rørt meg til tårer. Leste senest om deg i går(bladde langt tilbake i nettaviser) Bra du har minnene, men tapet av en så viktig person vil alltid være stort. Stay strong!

Wencke

07.10.2012 kl.23:00

så fint og så veldig rørende samtig... <3<3<3

karoline

07.10.2012 kl.23:56

Utrolig vakkert skrevet!<3

Ingvild

08.10.2012 kl.07:56

<3

08.10.2012 kl.10:26

<3

Anna Ingeborg

08.10.2012 kl.16:07

Vakre ord som alltid!

Tine

08.10.2012 kl.17:59

<3

Trude

08.10.2012 kl.23:15

Minnene er Marias gave til deg, tenker jeg. Pakk dem pent inn i silke, og ta dem fram ofte. Det er det mest dyrebare du har.

09.10.2012 kl.02:00

<3

Kalle nabon din :-)

09.10.2012 kl.09:39

Når tiden går orker vi etterhvert å smile til minnene, kjenne klumpen i halsen, klumpen i magen, kjenne det gjør vondt der og da. Så blir vi flinkere til å fortsette, vel vitende om at det vonde er en del av oss, men som vi lærer oss å leve med. Det tar tid, lang tid.... men vi er laga for å klare det. Du kommer også til å klare det,Marte, helt sikkert ! Jeg vet det for jeg har prøvd det selv, og jeg ser jo også at andre klarer det....

Tenker på deg nesten hver dag, og er veldig glad hver gang vi ser deg. God trøsteklem fra nabo'n din ( med klumpen i halsen for du skriver så veldig bra :-))) !

viktor

09.10.2012 kl.10:27

Du skriver otroligt vackert om din kära vän maria som du förlorade!

Det är väldigt rörande texter du skriver, fint sätt att hedra dom människor man har förlorat!

<3

Elise

10.10.2012 kl.17:55

Maria husker nok, og vil alltid huske, de tingene dere gjorde sammen. Hun smiler i himmelen nå. Hun synger også, bare at vi ikke kan høre det. Verden er urettferdig, mest for oss som må sitte igjen med savnet og sorgen etterpå.

Stay Strong, Marte♥

12.10.2012 kl.02:58

<3

Live

28.10.2012 kl.19:03

Marte.. så nydelig du skriver!

Husk vi minnes ikke dager, men øyeblikk <3<3

Christina Lausen

16.11.2012 kl.09:25

Skulle ønske jeg kunne give dig en dag med Maria igen, at hun ikke havde miste sit liv så tideligt, at i stadig kunne vokse og grine jer gennem livet sammen.

Ord blir fattige, så uretfærdigt.

Masser af klem og kærlighed til dig <3

Elisabeth

14.12.2012 kl.01:27

Har akkurat kommet inn på bloggen din, og lest noen av innleggene dine. Tårene bare triller nedover kinnene mine! du skriver utrolig bra, og jeg beundrer styrken din. Jeg er sikker på at hun husker minnene dere har sammen. Du virker som en utrolig bra jente. Stay strong Marte! <3

Skriv en ny kommentar

hits