Rosemarkering for 22.juli

På tirsdag var det fire måneder siden mitt og mange andre sine liv ble snudd på hodet. På kun kort tid viste norges mer kjærlighet enn jeg trodde fantes. Gatene ble fylt med lys, roser, flagg, kondolanser og hilsner. Et blomsterhav. Men dette har jeg kun sett bilder av, for jeg lå på sykehuset. Det var det mange som gjorde. Så på fire månedersdagen dro jeg og andre berørte inn til Oslo for en liten markering. 

Dagen startet med at jeg og Frida ble intervjuet av NRK Østafjells om hvordan de siste fire månedene har vært for oss, og litt om bloggen. Så tok bussen inn. Vi gikk litt rundt og var på cafè. Etter en del klemmer med folk vi ikke hadde sett på lenge gikk vi for å kjøpe roser, så satte vi kursen mot Oslo domkirke. Der stod vi ganske lenge. Vi holdt rundt hverandre, vi gråt og trøstet. Vi la ned roser og kort. 



Kortet var til deg Maria. Håper du liker det.




Vi står sammen. 







Etter å ha stått der ganske lenge og grått så mye at det gjorde vondt i øynene gikk vi mot Youngstorget hvor markeringen skulle være. Jeg tok ikke noen bilder under selve markeringen, men jeg kan skrive litt om den. Den startet med at Inger-Marie Schjønberg, som arrangerte markeringen, sa noen ord om hvordan samholdet i det norskefolk holdt på å svinne. Om hverdagsrasismen som er tilbake. Så sang en jente en nydelig sang som hun hadde skrevet selv etter 22.juli. Da begynte jeg og de andre jeg var sammen med å gråte, igjen. Så sa støttegruppa avd. Oslo noen ord og flere band spilte. Og midt under den ene sangen gikk en hjemløs mann frem til scenen med et stearinlys som hadde hadde satt i en flakse og satte den fra seg på en liten platting ved siden av en liten blomsterbukett. Han tente lyset og gikk tilbake i folkemengden. Det var sterkt å se på. Vi snakket alle til hverandre om hvor nydelig gjort det var av han. Så gikk Frida bort til han og ga han en av rosene hun hadde med seg. Han ble veldig glad! 

Så stod vi og holdt rundt hverandre igjen og gråt litt til. Så bestemte vi oss for å legge rosene vi hadde med oss der han hadde tent lyset, og det gjorde vi. Vi gikk frem og la de fra oss. Og det tok ikke lang tid før alle de andre gjorde det samme, så det ble et lite blomsterhav igjen. Langt ifra like stort som det forje, men veldig veldig fint. Jeg la også fra meg en AUF button. 


Rosen Frida ga til den hjemløse mannen. 


<3

Etter markeringen dro vi på Peppes med overlevende fra øya. Det var fint å bare sitte der og prate om akkurat det man ville. Å være sammen med folk som har opplevd akkurat det samme som meg selv, er på en måte litt tryggere enn å være med de som ikke forstår på samme måte. 

Beklager hvis innlegget ble rotete og uoversiktelig. For video av rosemarkeringen tryk HER

12 kommentarer

Frida Victoria

24.11.2011 kl.12:36

<3

Daniel Niazi

24.11.2011 kl.12:40

Det er veldig viktig med en slik markering! :D

stian

24.11.2011 kl.12:40

Endelig fikk du også markert i oslo! Er så glad på dine vegne marte<3

Christina Lausen

24.11.2011 kl.14:24

Så smukt, er glad for du fik oplevet det. Og kan godt forstå det må være nemmere at være sammen med folk der ved hvordan man har det, man behøver ikke sætte ord på alt, man ved det bare!

Er glad for at dig og de andre kunne få denne dag, og at i står sammen som i gør, det er smukt!

Sender masser af kærlighed, lys og fred til jer allesammen, og specielt dig ;)

Stort klem

Christina

Emilie

24.11.2011 kl.15:01

Glad jeg fikk vært der, var vakkert og trist! Veldig nydelig!

Frida

24.11.2011 kl.15:06

Hodet er fortsatt vondt etter all gråtingen :*

Philip Engl

24.11.2011 kl.16:52

Hey Marte syntes det var veldig fint gjort og markere dette også i Oslo og det er selfølgelig lov og gråte det skulle være rart vis det skulle ikke har vært sånt.

Philip Engl

24.11.2011 kl.16:57

glemte det i stå jeg for min del syntes markeringen var trist og har fortjent veldig mye respekt. Har vært der selv og gråt litt for meg selv. Og det var rett og slett godt det da.

sofieeec

24.11.2011 kl.17:34

<3

24.11.2011 kl.22:28

Nydelige bilder, Marte! Du er fantastisk sterk! Og jeg må si jeg blir virkelig inspirert av motet ditt! <3

sandrisas

24.11.2011 kl.22:30

Glad i deg Marte <3 Så ut som det var veldig fint og trist på en gang, noe jeg også tror det var :( Håper det går bra med deg <3 Du er i hjertet mitt hver dag, det må du ikke glemme <3

Stina

25.11.2011 kl.19:17

Jeg så dere tror jeg, visste ikke at det var dere da, men så ungdommer med roser i det området. Det var veldig rart å se regjeringskvartalet på ekte, for oss som ikke opplevde det minner det oss på hvor nært det er i tid. Tenkte på deg.

Skriv en ny kommentar

Marte Smith

Marte Smith

18, Nøtterøy

18 år gammel AUFer fra Nøtterøy. Ble skadet på Utøya 22.juli. På denne bloggen har jeg skrevet min Utøya-historie, jeg skriver om min hverdag og litt om mine meninger. Kontakt: martesmith@live.no

Kategorier

Arkiv

hits