Svar på spørsmål om Utøya

Her er svar på spørsmålene. De som lurer på hvor sitt eget spørsmål er, så kan det hende jeg har latt vær å svare pådet. Jeg svarer ikke på det som direkte handler om det som skjedde med Maria. Håper dere respekterer det. 

Hvordan er hverdagen din uten Maria? Er den helt for jævelig, eller er den helt grei?
Å leve uten Maria er helt jævlig. Maria var den fornuftige med de rette ordene, herligste latteren, nydeligste smilet og beste klemmene. Jeg tenker fortsatt at det ikke kan være sant. Jeg vil ikke at det skal være sant.

Skal du i retten i morgen å se jævelen?
Nei, jeg var ikke på fengslingsmøtet. Jeg skjønner de som trengte å se han uten makt og våpen, og kanskje en dag vil jeg det jeg også. Men ikke enda.

Har du fått igjen de personlige eiendelene dine fra utøya?
Ja, jeg har fått igjen ganske mye. Det var egentlig ikke så veldig viktig for meg, men ble veldig glad da jeg fikk tilbake øredobbene som jeg fikk til jul av Maria i fjor. Er en ring jeg fikk av henne som jeg ikke har fått tilbake som jeg gjerne skulle hatt. Men det er viktigere for meg at foreldrene til Maria fikk igjen tingene hennes.
 


Tok du noen bilder der før marerittet startet?
Vi tok bilder! Men Kripos har fortsatt kameraet.

Hvor ofte tenker du på alt som skjedde og Maria?
Hver eneste dag.

Klarer du å ikke tenke på det hvis du vil eller er det alltid der?
Det er alltid der.

Kommer du til å dra i noen av de mange rettsmøter som kommer?
Det kan hende. Det er ganske lenge til neste, så trenger ikke å bestemme meg enda, heldigvis. Kan hende jeg drar, men tror kanskje jeg går ut før han kommer inn. Orker ikke å se smilet igjen.  

Har du synlige merker etter hodeskaden din?
Der hvor såret er ble håret barbert bort, så det som syns nå er håret som holder på å vokse ut. Det står til alle kanter! Akkurat på selve såret har det ikke kommet hår enda, jeg vet ikke om det kommer heller, så det syns litt. Men klarer å skjule det litt.

Har du greid å forstå at det som skjedde skjedde eller er det surrealistisk å tenke på?
Det er som et mareritt, og jeg har veldig veldig lyst til å våkne snart.. Jeg trodde ikke at det fantes så onde mennesker, og vil ikke innse at det faktisk gjør det..

Lurer på om du har kontakt med andre som var på Utøya?
Ja! Jeg snakker og er med de daglig. De er en fantastisk støtte å ha og jeg støtter tilbake så mye jeg klarer.
Herman, Frida, Kaja og meg. <3

Hva skjedde med gutten dere satt på scenen med? overlevde han?
Han overlevde.

Har du fortsatt kontakt med familien til Maria?
Ja. De herlige menneskene er en fantastisk støtte.

Hvem er det du går til om du trenger å snakke nå?
Til vennene eller familien min.

Føler du at du får den hjelpen du trenger fremdeles?
Ja, alle stiller opp. De nærmeste og folk jeg nesten ikke kjenner. Jeg har sett en helt ny side av mange mennesker etter det som har skjedd. Mange er veldig åpne og har veldig mye omtanke.

Vet vennene dine hele historien i detalj eller har du skånet dem for noe?
Jeg har fortalt dem så å si alt. Men er noe jeg har latt vær å fortelle de.

Har du tenkt deg tilbake på Utøya til neste år, altså, hvis det blir sommerleir igjen?
Det har jeg ikke bestemt meg for enda. Men jeg tror ikke det.

Tror du såfall at du kommer til å reagere sterkt når du ser stedet du ble skutt? eller at du unngår å gå dit?
Hvis jeg drar, noe jeg ikke tror jeg gjør. Er det nok steder jeg kommer til å unngå.

Følger du noe med på nyhetene om gjerningsmannen?
Jeg leser veldig lite om han. Men jeg vil jo følge med på hva som skjer.

I så fall, gir det deg dårlig samvittighet?
Nei, egentlig ikke.

Han gutten, som er på bildet fra rett før Breivik ble pågrepet (tatt fra helikopteret), han som står med hendene i været.Overlevde han? Vet du isåfall hvordan det går med han? Har tenkt mye på han.
Han overlevde! Jeg også tenkte mye på det i starten. Du kan lese om han og Adrian Pracon her: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/truffet-av-den-siste-kula-her-ser-adrian-seg-selv-bli-skutt-3563416.html

Var du sammen med Maria under hendelsen?
Ja, det var jeg.

Har familien til Maria spurt deg om spørsmål angående hennes historie?
Ja, og jeg har fortalt den til dem.

Hva var det morsomste som hendte på Utøya '11?
Det skjedde kjempe mye morsomt. I starten av leiren så var både jeg og Maria veldig nervøse så vi lo av alt som skjedde. Bare da vi fikk beskjed om å legge fra oss bagasjen for at de skulle sjekke den lo vi. Alt var gøy, fordi det var så spennende med noe vi ikke hadde gjort før. Da Mats og Herman brukte en halv time på å komme seg ut i vannet for å bade, da lo vi så det gjorde vondt i magen. Motevisningen av de nye AUF-klærne var kjempe morsom. LO-naturstien som jeg tror det bare var vi som gikk, fredag formiddag, det regnet så mye. Da vi ble vekket fredag morgen av at noen ristet i teltet vårt fordi vi hadde forsovet oss til volleyball-semifinalen. Grillingen ved LO-teltet da jeg ble forfulgt av en gruppe med mygg. Kortspillene til langt på natt med de herlige folkene fra Agder. Fnising i teltet, fordi folk tror at det er lydtett. Foredragene av Jonas og Gro, gjorde alle engasjert. Engasjementet og lysten gjorde meg veldig glad. Og stemningen. Stemningen gjorde småtingene morsomme. Fotballen var kjempe morsom, selv om vi tapte alle kampene. Volleyballen var enda bedre, fordi der vant vi faktisk litt! Kom til semifinalen, men som jeg skrev litt før så forsov vi oss, så vi tapte på walkover. Og for mange virker sikkert ikke dette som spesielt morsomme ting. Men jeg hadde det utrolig gøy og ble kjent med mange mennesker som jeg kommer til å ha kontakt med hele livet.

Når du gjemte deg i teltet og ventet på at dere skulle bli funnet av politiet, visste du allerede da at Maria var død? Eller trodde du at hun bare hadde rotet seg bort fra dere?
Jeg visste det. Men hjernen min ville ikke tro det. Jeg hadde jo ingen anelse om hva som egentlig hadde skjedd der ute. Og ventet egentlig litt på at noen skulle si at det var tull.

Du skrev i beskrivelsene dine fra den dagen at du sa hvisket "unnskyld" før du kom deg bort fra der du ble skutt. Hvorfor/ hvem sa du unnskyld til?? Skjønte aldri det.
Jeg sa det til de som lå igjen. Til Maria og alle de andre. Jeg visste at det ikke var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe de. Det var helt utrolig grusomt og jeg følte meg hjelpeløs. Derfor sa jeg unnskyld.

Hvordan er det å snakke om det som hendte/blogge?
Snakke er ganske vanskelig. Jeg snakker egentlig ikke så mye om det. Men å skrive om det er så utrolig mye lettere syns jeg. Sikkert ikke alle som syns det, men skriving er veldig fin terapi.

Hvordan klarer du al opmærksomheden? Både den positive og negative.
Oppmerksomheten jeg får er som regel positiv og støttende. Og all støtten gjør ting litt lettere. Jeg gruer meg til den dagen den blir borte. De kommentarene og mailen jeg får som er negativ er de jeg husker best. Jeg vet ikke helt hvorfor, men ordene brenner seg fast i minnet mitt. Jeg forsøker å fokusere på de positive, for det er jo de det er flest av!

Kan du sove om natten, eller er du meget påvirket af mareridt?
Jeg har ganske mye mareritt om natten, så jeg sover ikke så veldig godt som regel. Hele kroppen min er veldig spent og urolig hele tiden så jeg klarer ikke å slappe helt av.

Hvordan har dit hovede det, stadig mange smerter?
Det gjør fortsatt ganske vondt. Lenge leve smertestillende!

Er bloggen stadig en god hjælp for dig? Og hvis ja, læser dine venner og familie den også?
Bloggen hjelper meg veldig. Både fordi jeg får skrevet ut om følelser og all støtten jeg får. Jeg vet om et par av vennene mine som leser den i hvert fall og tror nesten halve slekta mi leser.

Hvordan er det at din bestevenn er borte for alltid?
Det er ikke til å tro. Vakre Maria min.. <3

Hvordan går det med deg nå?
Går veldig opp og ned. Har dager som er helt ok og dager som er helt forferdelige. Det hjelper som regel å være med gode venner.

Har du mange som støtter deg, og er du ofte på skolen?
Jeg og vennene mine støtter hverandre så godt vi kan. Alle rundt meg har jo mistet en eller flere venner. ?Gjengen? mistet jo også Maria og sliter med det og AUF vennene mine mistet andre de kjente. Vi stiller opp for hverandre.
Skolen går bare dårligere og dårligere. Vi holder på å finne ut en annen måte jeg kan komme meg gjennom vgs på.

Hvordan oppfører folk seg mot deg?
Det er veldig forskjellig. Familien og vennene mine oppfører seg helt vanlig. Men de som jeg treffer på butikken og sånn som jeg ikke kjenner så veldig godt blir veldig anspent!

Er du og Stian Halvsøsken? siden dere har to forskjellige etternavn? :)
Ja. Vi har samme mor. Stian Rasmussen Fevang og Marte Fevang Smith.

Kan du skrive litt om Utøya årmebåndet fra antirasistisksenter?
Jeg vet egentlig ikke så mye mer enn alle andre om båndene. Men inntektene av salget vil gå til å utarbeide antirasistisk materiale til bruk i den norske skolen.

Jeg leste her: http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Slik-ser-kjrlighetsstien-ut-i-dag-2587209.html

at 4 av de 5 drepte fra Hordaland ble funnet på kjærlighetsstien og så måtte jeg tenke på deg og din historie. Er det samme stedet Maria og du ble truffet? Løpte dere sammen med de fire?
Ja.

Hur många var det som miste livet tillsammans med Maria?
10 stykker.

Kände du dem allihop?
Nei, det gjorde jeg ikke.

Har du bestämt tatuering ännu?
Ja, det har jeg! Skal ta den i januar.

Kan du fortelle litt om hvordan begravelsen til Maria var? :)
Begravelsen var helt trist og vond, men også veldig fin. Jarle Bernhoft spilte Foo Fighters sanger. Terje, faren til Maria og Mads, broren spilte nydelig. Presten snakket om hennes kjærlighet til mennesker og dyr og snakket om hennes liv. Den er egentlig litt vanskelig å beskrive, for jeg var ganske opptatt med å ikke bryte helt sammen. Spesielt da kisten ble sunket ned i bakken.

Er det noen temaer du vil at vi IKKE skal spørre om?
Jeg snakker egentlig om det meste til de jeg kjenner. Men jeg poster ikke alt på nettet.

Hvordan har det vært å gå fra å være "en helt normal 17-åring" til en "kjendis" som blir gjenkjent på byen av folk som er helt ukjente for deg?
Jeg er fortsatt en helt normal 17åring. Men jeg må nesten si at det er litt morsomt å bli kjent igjen på gaten. Selv om det bare har skjedd et par ganger.

Hva skulle du ønske at folk som vet hvem du er og som leser bloggen din gjorde og ikke gjorde når de ser deg IRL?
Jeg er veldig glad i klemmer!

Du har helt sikkert en tøff tid både foran og bak deg. Men får du den støtten du trenger? sier du ifra til venner og familie når det virkelig går nedover en dag?
Jeg får all den støtten jeg trenger, og mer til. Både fra profesjonelle, venner og familie. Og kommentarene dere legger igjen som er fantastiske. Leser fortsatt alle kommentarene!

Er det noen andre som var på utøya som blogger? utenom Emma? :)
Ja, det er det. Link på hvert navn. Emma Madeleine Cathrine Prableen Kamzy Marte Sara Ingrid Jaran Mats

Kan du sammenligne smerten med å bli skutt i hodet?
I det minuttene etter jeg ble skutt gjorde det ikke direkte vondt. I det skuddet traff, ble hodet mitt liksom presset ned under der bakken er, om dere skjønner. Det kjentes ut som om jeg fikk kraftig støt, mest i hodet, men også resten av kroppen. Det kjentes også ut som om noen slo begge ørene mine med symbaler. Det ble helt sort foran øynene mine, samtidig som det glitret. Jeg kunne ikke høre noe de første sekundene og gikk inn og ut av bevissthet. Jeg kastet opp og var veldig desorientert. Smerten kom da jeg gikk i land, for da hadde jeg tid til å tenke på det. Da var det helt jævlig vondt, for å være helt ærlig.

Klarer du å se ABB hvis han er bilde av i avisa, foreksempel?
Jeg snur avisen jeg. Liker virkelig ikke trynet hans. Å se det to ganger ute på øya er virkelig nok.

Hvorfor måtte du kaste lommeboka du fikk igjen?
Den hadde fått masse jordslag og luktet veldig vondt.  

Hva syns du om at så mange har meldt seg inn i AUF etter Utøya?
Jeg er kjempe glad for at mange har valgt å engasjere seg. Jeg skulle gjort alt for at skytingen aldri fant sted, men noen ganger trenger man en ganske kraftig vekker. Og reaksjoner til ungdommer hele landet har vært å melde seg inn i AUF er bare kjempe positivt! Sammen er vi sterke!

Har egentlig ingen spørsmål, bare tenker på det med at du fikk bloggen din portrettert i en nettavis, du må jo ha fått veldig mange nye lesere av det, hvordan opplevde du det, på godt og vondt?
Nye lesere følger selvfølgelig nye kommentarer og mail på god og vondt. Når flere leser det jeg skriver tenker jeg selvfølgelig mer gjennom det jeg skriver. Jeg skriver ikke for å få oppmerksomhet, jeg skriver fordi det er en veldig god terapimåte for meg. Og det vet jeg at det er for fler. Mange har veldig mange sterke meninger om bloggen og det kan jeg skjønne, men jeg bruker virkelig den som terapi. Når jeg har lesere som ikke bare er nære venner og familie blir det automatisk stilt flere kritiske spørsmål og skrevet flere direkte kommentarer.

Jeg har i grunnen bare ett spørsmål til deg: Om det var en ting Gud kunne fjerne fra det du går gjennom nå (følelser, tanker, mareritt etc), hva ville det ha vært?
Jeg er ikke spesielt troende, men om jeg kunne fjernet hva som helst ville det selvfølgelig vært hele hendelsen. Jeg vet at det ikke kan bli gjort, uansett om det finnes en gud eller ikke. Men hadde fint klart meg uten mareritt. Sorgen vil jeg ikke ta bort. Man skal ikke glemme de som er borte, men lære seg å leve med sorgen. 

22 kommentarer

Martine Mørk Hjelseth

18.11.2011 kl.22:22

Stay strong! <3

Kirsten

18.11.2011 kl.23:00

Hver eneste gang jeg leser bloggen din (og jeg er fast leser), tenker jeg: "Marte er så utrolig flink til å skrive!" Du imponerer meg gang på gang med din formidlerevne. Også må jeg minne meg selv på at du i tillegg bare er 17 år og da blir det ikke mindre bra!

Stor klem fra Kirsten

Jon, Mie og Maria gir deg garantert store klemmer de også. Eller forresten. Mie er i trassalderen nå, så hun er det ikke så lett å bli klok på, men jeg er helt sikker på at hun egentlig vil det, bare at det kanskje kan bli for fristende å gjøre det motsatte av hva andre ønsker at hun skal gjøre, uansett hvor mye hun egentlig vil selv... Men det har ingenting med deg å gjøre, så det må du ikke ta personlig ;o)

Kirsten

18.11.2011 kl.23:11

Du skriver at du har fått negative kommentarer og mail. Er dette noe som helt klart er ment å være negativt eller kan det bare være dårlig formulering/uvitenhet fra senderen som gjør at budskapet blir/oppfattes feil?

Tilbudet om privatundervisning som du fikk i våres gjelder ennå. Jon er veldig flink til å lære bort og han kan "alt";o) Bare gi beskjed hvis du ønsker hjelp med skolen!

18.11.2011 kl.23:24

Du er sterk når du klarer å svare på alt dette! Du svarer på mer enn jeg tenkte du kom til. Sterkt å lese.. Må nevne at jeg syntes det er utrolig trist å høre at du har fått negative responser også.

Veldig koselig å høre om de fine opplevelsene:) Det virker liksom som et helt annet sted enn det vi hører om i media..

Så deg faktisk en stund siden på toget(tror i alle fall det var deg..)og fikk så lyst til å gi deg en klem, men droppet det ettersom jeg ikke viste hvordan du ønsker at folk skal forholde seg til deg. Jeg tenkte meg fort om og lot deg få være i fred for sikkerhets skyld. Men nå som du nevnte det lover jeg å gi deg en klem hvis jeg tilfeldigvis ser deg en annen gang;) *klem*

18.11.2011 kl.23:57

" Jeg skriver ikke for å få oppmerksomhet, jeg skriver fordi det er en veldig god terapimåte for meg. Og det vet jeg at det er for fler. Mange har veldig mange sterke meninger om bloggen og det kan jeg skjønne, men jeg bruker virkelig den som terapi. "

Håper alle forstår at det er til stor terapautisk hjelp for deg å skrive om dette! Jeg bruker også bloggen din som terapi Marte! Uansett hva du har å skrive om, om det er om utøya, eller bare helt vanlige hverdager så synes jeg du skriver så bra og fint at jeg håper du aldri slutter å skrive! Jeg er innom bloggen din minst et par ganger om dagen!

Madeleine

19.11.2011 kl.00:00

<3 Fine, sterke, flotte jenta.

Maria

19.11.2011 kl.00:29

Hei Marte :)

Jeg så deg på bussen her om dagen, og for å bekrefte det du skriver om at folk blir anspente når de møter deg, så skal jeg ærlig innrømme at jeg var redd du skulle oppdage at jeg så på deg. Grunnen til at jeg gjorde det var fordi jeg følte en slags stolthet. Dette høres kanskje veldig rart ut, men jeg ble så glad av å se at du fortsatt står oppreist. Det gir oss andre en trygghet av at verden vil gå videre. Du er et stort forbilde for mange av oss. Du ser utrolig godt ut, og jeg ønsker deg all hell og lykke videre i fremtiden. Jeg er blant dine trofaste lesere som håper du vil fortsette å blogge i lang tid fremover, gjennom dine oppturer og nedturer.

Katla

19.11.2011 kl.07:12

Du er så flink til å fortelle. Gleder meg til hvert nytt innlegg.

Jeg kan ikke skjønne du får stygge kommentarer, men har man blogg så er det vel noe man må holde ut med. Se bare på toppbloggerne. De får kjeft i bøtter og spann. Hvis det kan være noen trøst.

Meg

19.11.2011 kl.10:46

Eg såg dette spørsmålet "Er det noen andre som var på utøya som blogger? utenom Emma? :)" og veit om nokre flere bloggar enn dei du nemnde. I tilfelle nokon er interessert, finnest dei her:

Prableen Kaur http://prableen.origo.no/

Khamshajiny Gunaratnam http://kamzy.no/

Marte Ødegården http://odegarden.ipublish.no/

Christina Lausen

19.11.2011 kl.12:13

Så flot svaret, kan ikke være nemt at svare på alle de spørgsmål, og det at du tager dig tid til at svarer på dem siger meget om dig som person. Forstår udemærket godt hvorfor du vælger ikke at svarer på alle spørgsmål, og specielt om Maria og hendes historie, det har jeg stor respekt for!

Du skal vide at jeg beundre dig, du er så fantastisk stæk trods alt du går igennem lige nu. Pas på dig selv Marte, jeg håber at dagene en dag bliver lettere at bære, det er mit største ønske for dig.

Al kærlighed fra mig <3

Klem

Christina

Maren

19.11.2011 kl.13:05

Du er så flink til å skrive. Kan ikke forstå at du bare er 17 år. Gleder meg til å lese mer fremover, både om positive og negative erfaringer. Du er sterk, Marte! Stå på videre! Klem

maren

19.11.2011 kl.14:09

Hei, jeg bare lurte på noe! jeg går på samme skole som Kristin (lillesøsteren til Maria) og før de fikk vite at maria hadde gått bort så sa de/mange at hun hadde forsvunnet. men hadde du sagt til dem at maria var død. eller klarte du ikke i liksom si det.

Jana

19.11.2011 kl.17:24

<3

Sienna Michelle

19.11.2011 kl.23:39

Nå har jeg lest gjennom bloggen din og tårene renner og renner! Vet ikke hva mer jeg kan si, egentlig :/ <3

Øyvind

20.11.2011 kl.00:27

Du er sterk som klarer å svare på så masse spørsmål angående det som skjedde. Du virker å være en veldig reflektert og moden person, selv om du "bare" er 17 år. Hvis jeg skulle ha bedømt alderen din ut fra det du skriver så hadde jeg nok tippet at du var mange år eldre enn det du er. Håper du har det så bra som du kan ha det, forholdene tatt i betraktning.

Angående spørsmålet om det er flere som blogger om Utøya, så har jeg lest flere. Her er noen flere enn de du har skrevet opp:

Sara: http://utoyaoffer.blogg.no/

Ingrid: http://ingridftw.blogg.no/

Jaran: http://jaranberg.blogg.no/

Mats Emil: http://utoyahistorie.blogg.no/

Emilie

20.11.2011 kl.13:07

Stolt av deg jeg. Flotte jenta!

Ragnhild

22.11.2011 kl.23:21

<3

Må bare kommentere at jeg synes håret ditt er kjempefint! er skikkelig misunnelig :)

Marie

23.11.2011 kl.19:31

Jeg har lest litt rundt om AUf osv. Og sett at dere ?samarbeider? med LO. Jeg har prøvd å lese litt om det, men klarer liksom ikke helt å forstå så mye av hva de driver med. Kunne du skrevet et innlegg om det? hvis du vet noe om det? :)

Du er utrolig flink Marte! jeg får ikke sagt det nok ganger, du er utrolig sterk!

Stina

24.11.2011 kl.21:54

Selvfølgelig respekterer vi det!

HM

26.11.2011 kl.13:49

At folk skal synes, mene og påstå ting om deg som ikke stemmer, det synes jeg er helt forferdelig. Enda mer forferdelig er det at det er det som brenner seg dypest fast i deg og ikke alle de positive kommentarene. Men det er vel sånn vi mennesker er, det negativet treffer en hardere. Akkurat som at det merkes bedre om en fiker til deg i ansiktet enn når hundrevis stryker deg lett på kinnet i empati og medfølelse. Jeg synes du uansett takler det på en utrolig bra måte!

Dette utdraget fra en Elvis-låt, fikk meg til å tenke på deg.

"Walk a mile in my shoes

just walk a mile in my shoes

Before you abuse, criticize and accuse

Then walk a mile in my shoes."

<3

Camilla

27.11.2011 kl.16:44

jeg kom over bloggen din når jeg tittet innom vg.no, jeg leser alt jeg kan om 22. juli fordi jeg føler jeg kan holde meg mer oppdatert om det. Jeg husker alt hva som skjedde den dagen, hos meg. jeg skulle kjøre (moped) fra en hytte ute fra Tjøme og dro til veiland.Det pøset og blåste og var et hælvete til vær. det som skjedde var at båten jeg skulle ta ikke gikk innom der jeg skulle av, så jeg måtte jo kjøre helt rundt, fra nøtterøy og tønsberg og så til sandefjord. Når jeg kom hjem og skulle sjekke facebook, så skjønte jeg kind of ikke helt vha som sto der. : ''Terror i oslo'' , :''Bang, det smalt i oslo, wtf? skjer?'' osv. JEg sa det med en gang til mamma og hele kvelden hadde vi på Nyhetskanalen. Og når mannen som prater(på tv) holder på å si noe, så stopper han opp, og bare sier: ''Nå, ehm.. HVa nei?'' Husker det så godt. Og der etter sier han:'' Vi fikk akkurat melding om at det er en politimann som skytter på auf-leiren på utøya. Jeg kan ærlig si jeg ikke interesserte meg for noe politikk før 22. juli. Og jeg visste ikke hva auf var(unnskykd) men det som kom ut da når denne hendelsen inntraff skjønte jeg ikke, og jeg ble bare mer og mer sint, og jeg prøvde å finne ut alt som hva som skjedde og hvordan det gikk med menneskene! Jeg og mamma satt opp nesten hele den natten og fulgte med! Jeg, jaa...Du er et helt fantastisk menneske(alle som var der er det) ikke bare er modig som kan skrive om alt dette til hele verden, men du er også psykis sterk! Du inspirer meg over det jeg har lest nå.. Jeg kjenner klumpen i halsen bare vokse seg større og større og tårene presser bare mer frem.. Jeg beundrer deg så mye! Alt hva som har skjedd, og du har gått igjenom, du er et fantastisk menneske..

Jeg syns det er helt ufatelig bra at du deler det du gjør, takk!

Lina

09.12.2011 kl.19:29

Fikk du se maria før hun ble begravet? Mangen som opplever at det hjelpe gjennom sorgprosessen..

Skriv en ny kommentar

Marte Smith

Marte Smith

18, Nøtterøy

18 år gammel AUFer fra Nøtterøy. Ble skadet på Utøya 22.juli. På denne bloggen har jeg skrevet min Utøya-historie, jeg skriver om min hverdag og litt om mine meninger. Kontakt: martesmith@live.no

Kategorier

Arkiv

hits