Etterlatt.

Jeg fler meg helt tom for tiden. Jeg prver sette pris p hver eneste dag som gr. Jeg var trossalt 2mm fra bli drept og hadde mye mer flaks det egentlig ikke skulle vrt lov til ha. S det minste jeg kan gjre n er jo sette pris p hver eneste dag. Men jeg klarer det ikke. Jeg orker ikke.
Hver dag burde jeg leve som det er min siste, men dagene mine handler om kontrollere frykten og angsten. Tomheten er s stor. I begynnelsen grt jeg hele tiden, men n klarer jeg ikke det en gang. Det er som jeg har mistet alle mine flelser. Jeg fler absolutt ingenting. Jeg klarer ikke vre ordentlig glad eller vre trist. Det kjennes ut som om jeg bare er en skygge av meg selv, jeg er ikke i min egen kropp. Jeg forlot den 22.juli.

Da dere kunne stille meg sprsml ble jeg spurt om jeg flte meg som en annen person, og da svarte jeg nei. Jeg sa at det eneste som ikke var det samme med meg som fr er at jeg er tristere n, men det er ikke sant. Jeg er ikke den samme som jeg var lengre, ikke i det hele tatt. Jeg vet ikke hvem jeg er. Fler kjenner meg som "hun derre som ble skutt p Utya." Jeg er offeret som overlevde. En av dem alle syntes synd p de frste ukene, men som etter hvert blir glemt. En av de folk er lei av lese om i avisene eller hre om p nyhetene, de er lei av hre om de overlevende. Vi er blitt agurknytt.
sitte igjen alene nr all mediehysteriet har roet seg. Tomt.

Folk spr hvordan det gr, og hver gang sier jeg at det gr greit. Men det gjr ikke det. Det gr ikke greit, ikke i det hele tatt. Ingenting er som det skal. Ingenting er som det var fr. Jeg vil bare spole tilbake tiden til da alt var bra, til da min frykt var drlige karakterer og tomt bankkort, ikke skudd, skrik, blod og smerte. Ikke savn, trer, falskt smil og tomhet. Jeg vil se Maria og alle de andre igjen. Jeg vil tilbake til torsdag den 21.juli og hoppe over 22.juli, som om den aldri fantes som dato, som om den aldri ble skrevet inn i Norges historie, som den svarte dagen hvor 69 mennesker ble drept p Utya og 8 i Oslo, og flere hundre ble skadet fysisk og tusen mistet fler av sine kjre, som om den aldri skjedde.

Jeg kan sitte i timevis p viglemmerikke.no og bare stirre p bildene av alle som omkom. Lese minneordene til alle ungdommene fra ya. Alle hadde de et langt liv foran seg. Alle var de p Utya for en grunn, med felles ml; Frihet, likhet og solidaritet. Alle som var der hadde en tro p likestilling, de trodde p at alle mennesker er like og har rett til et rettferdig og godt liv. Angrepet mot oss var s grdig urettferdig og feigt.

Uskyldige ungdommer som trodde p en bedre verden, et terrorml.

40 kommentarer

Carina

05.11.2011 kl.19:00

kristin

05.11.2011 kl.19:06

n skal jeg ikke si at jeg vet hvordan du fler deg, men jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. hper og tror du blir glad igjen og ikke s tom en gang, selvom det sikkert tar litt tid, men du er en kjempe sterk jente marte, husk det!

Ina

05.11.2011 kl.23:11

Jeg vet at det ikke er noen trst i det hele tatt, men du er helt fantastisk flink til sette ord p ting! Det er mye jeg har lyst til kommentere angende dette, men fler ikke at det blir helt riktig over internett.

Om du har lyst kan vi ta en kaffe, bare oss to, uten vre "overfladiske"? Litt dumt bruke det uttrykket. Men ja. Jeg vil s veldig gjerne at du skal ha det bra! Uansett hvordan du fler deg n, s er du et skikkelig godt menneske. <3

Philip Engl

05.11.2011 kl.23:25

Hei Marte!!!

Du m huske en ting du er ikke alene du har oss alle sammen vi har p en mtte tatt p oss den oppgaven til og srge for at du f det normalt igjen. Fordi det er jo ikke bra i det helle tatt vis du har det vondt det er jo p en mtte vanskelig det vet vi alle, men vi skal gi vrs beste og srge for at du har det bedre en n for yeblikk. Men vi trenger ogs din hjelp til det. Det er ikke mulig at vi f deg opp igjen uten din medhjelp. Mine tanker gr til deg Marte.

Philip Engl

Anita W.

05.11.2011 kl.23:28

Jeg tror ogs p en bedre verden, Marte. For deg og for alle de andre som sliter etter 22 juli. Tomheten vil fylles av mening, tristheten vil snu til glede. Du vil dessverre aldri f tilbake vennene du mistet, og du vil nok aldri bli helt den samme Marte som fr pga alt du har opplevd, men jeg tror p at du vil f tilbake deg selv. En flott og fantastisk versjon av deg selv. Fortsett skrive Marte, hjelp oss huske. Stor klem fra Anita (Ola, Guro og Frida hilser ogs:))

Christian

06.11.2011 kl.00:49

Vi elsker deg Marte. For meg kommer du aldri til glemt. Du er helt fantastisk. Det som skjedde skal aldri bli agurknytt i min hukommelse. Det som skjedde var forferdelig og skal aldri glemmes, du og de andre prrende skal aldri glemmes. Hvertfall ikke i mine tanker. Skulle gjerne gitt deg en klem. Det fr bli med en web-klem.

Jeg skjnner at du har det kjipt og vanskelig og jeg fr vondt i magen av tenke p det, mens jeg leser dine tekster.

Du, og med bloggen din har blitt for meg et symbol p ettertiden av den fle dagen. Jeg kjenner deg ikke, men p en bra mte betyr du mye for meg. Og det er godt lese bloggen din og fle med deg. Klem

Malin

06.11.2011 kl.00:49

<3

06.11.2011 kl.01:41

Jenta mi! <3

Maiken

06.11.2011 kl.01:44

Hei, Marte.

Jeg er selv en av dem som har sluttet lese om dette i aviser, og som etter ha lest circa tre personlige historier om det, ikke gadd mer, men det vil aldri betyr at jeg glemmer verken dagen, ofrene, eller deg. Jeg glemmer det ikke noe mer fordi jeg ikke orker mer media. Det handler nok mer om at vi er mennesker som ikke forstr, som ikke klarer sette oss inn i noe s uvirkelig. Vi er i det, men ikke i kjernen som de som virkelig var der. Du m forst at vi ikke forstr, men aldri glemmer.

Jeg synes du er sterk. Og det du skriver er viktig.

Malene

06.11.2011 kl.10:39

Hei Marte.

Vil bare slenge inn en kommentar for si at du og alle de som ble berrt 22. juli ikke er glemt. Jeg tror jeg snakker for mange flere enn meg selv nr jeg sier at jeg tenker p dere alle sammen daglig. Selv om massemediene ikke lenger skriver s masse om saken, er det mange, mange i befolkningen som sender dere gode tanker.

Det finnes vel ingen ord som er store nok til trste deg, og det er vanskelig sette ord p hva man fler om det som har skjedd. Men bare vit at det finnes mange der ute som bryr seg og tenker p dere.

Gode tanker og masse kjrlighet <3

Tom Rodell Marthinsen

06.11.2011 kl.11:32

Hei ! Jeg kjenner deg ikke, men jeg leste om bloggen din i VG. St p, du og alle dere andre har vr fulle sttte. Det er sterkt lese hva du skriver, og du er flink til sette ord p ting. Trst finnes ikke under snne omstendigheter, men nsker deg alt godt videre.

Anni

06.11.2011 kl.11:37

Du skriver veldig godt:-).Vr flink si at ting ikke er greit eller bra nr noen spr deg. Det blir lettere og lettere for hver gang, samtidig som det gjr litt godt ogs. Noen blir veldig paff og usikre nr man sier at ting ikke gr bra, men da kan man lettere fortelle om det som er vondt og vanskelig. Jeg liker egentlig ikke sprmlet, "Hvordan har du det", selv om det SKAL vise at de bryr seg, det har liksom blitt et veldig vanlig sprsml uten den bakenforliggende omsorgen. Samtidig som du vet hvem som bryr p ornt`lig nr de spr.....Positive tanker til deg.

Sigrid

06.11.2011 kl.12:31

Du er heilt fantastisk !!

Jeg fr trer og sitter grter for dei rrende historiene dine! Du er veldig tff !!! Sttter deg ! Kondolerer <3

Jeg husker jeg satt i biler hrte p radion p vei hjem at regjeringskvartelet var eksplodert og jeg fikk heilt sjokk... Ken er s stygg i hodet gjr nokke snn mot lille kjrlige Norge.. J

Jeg kom hjem og pappa slo p pcen gikk inn p vg, jeg s fjeset hans blei bleikere bleikere han begynte grte! Jeg gikk bort til han fr se ka det var. jeg leste 12 drept p utya.... Jeg fikk sjokk... Jeg ville bare dra dit hjelpe alle s mye jeg kunne.. Trene sprutet ut av ynene p meg og jeg mtte bare sette meg rolig ned.... Jeg var redd. Redd for at noen bekjente av meg var der... Redd for at tallet p vg sida skulle stige....

Jeg gikk la meg og nr jeg voknet igjen ropte pappa til meg 33 drepte p utya.. Det blei stille. Som en tomhet i rommet. JEg klarte ikke mer, jeg ville ikke se Norge snn, s jeg gikk la meg og vokna ikke fr mange timer seinere.. og mer husker jeg ikke...

Du er bare heillt fantastisk som faktisk klarer fortelle di historie og dine flelser som rrer meg og heile norge!! Fortsett! men ikke la det bli vondt for deg skrive om det!!

-Sigrid

Kjersti

06.11.2011 kl.12:48

Du er en utruleg sterk og vakker jente! ST P! dere som er igjen er ikkje glemt i det hele tatt! dere er de sterkeste personene eg nokon gong har opplevd! sjlv om det ikkje fles snn no, men det er dere virkeleg! det er iikkje sikkert at du vil hyre det, men dine ord, beskrivelser fikk meg til hulke i et sett! Du er s flott! du er s utruleg sterk! mykje meir en kva du aner!

Det at du skriv i denne bloggen er ein fantastisk ting i seg sjlv, slik du skriv, slik du fortell... heilt utruleg!

liljemor

06.11.2011 kl.14:37

Det har bare gtt litt over 3 mneder. Resten av verden har gtt videre, men vi som mistet noen sitter fortsatt igjen med tomrommet.. Ingen kan fortelle deg hva som er rett og riktig for deg gjre, det m du bare kjenne p selv. Det beste synes jeg er nr folk viser medflelse, istedenfor komme med kommentarer som som sikkert er velmenende, men som kommer helt feil ut. Takk for at du skriver hvordan du har det. Vi mange som kjenner oss igjen...

Sunniva

06.11.2011 kl.14:55

Dere er ikke glemt.

Media er en overfladisk verden, der det nyeste og siste alltid blir prioritert.

Men jeg tror det er f av oss som av og til, og kanskje ofte tenker p dere p utya. Det gjr vondt i hjertet, rett og slett. Jeg kan aldri klare se for meg hva dere opplevde, eller hva du gjennomgr. Jeg hper bare du fr det du trenger av tilbud og hjelp, og at du gjr det som fles riktig for DEG. Ikke det du tror folk forventer.

Du virker som ei flott jente!

Christina Lausen

06.11.2011 kl.17:49

Gr ondt at lse det her indlg, for hvad kan jeg gre? Fler ikke der er noget man kan gre.. Ville nske jeg kunne fjerne bare nogle af de flelser du kmper med, tage bare en smule af den store byrde kun du brer p og kun du kan bearbejde.

Jeg kan aldrig stte mig ind i hvordan det er, det er s nemt for os der str ved siden af og ikke skal bre dine byrder, men du skal vide at jeg fra bunden af mit hjerte virkelig NSKER jeg kunne bre det for dig bare en smule.. at jeg kunne give dig en dag hvor tingene ikke var s svrt, en dag hvor du kunne f lov til at nyde i stedet for at yde.

Du skal vide mine tanker, min krlighed, min sttte, mit lys og alt min positive energi er med dig altid!! Resten af dit liv. Du er et fantastisk menneske, og jeg hber at dagene engang vil blive lidt lettere. Du vil altid have et ar, men en dag kan det vre smerten bliver nemmere. Det nsker jeg mere end noget andet for dig lige nu. Det fortjerner du. Det fortjener i alle!!

Stort varmt klem

Christina <3

Monica

06.11.2011 kl.18:18

Jeg har n sittet og lest mye av bloggen din. Du er utrolig flink til skrive ned dine tanker og flelser. Jeg grter s jeg rister. Det som skjedde i sommer har forandret livet vrt fullstendig. Datteren min var ikke selv p Utya men hun mistet kjresten sin der. Fra den siste telefonsamtalen jenta mi hadde med han litt fr klokka seks den fredagen og fram til n har livet fltes som et sant mareritt.

Vi fr aldri livet tilbake som det var. Men jeg hper vi og dere alle som har opplevd denne tragedien skal klare komme videre og kunne leve et bra liv.

Men nr jeg kjenner mine flelser etter det som har skjedd s vet jeg at dere som selv var p ya m ha det forferdelig tft. Det er ingen av oss som satt hjemme den dagen som noen gang kan klare fatte hva dere har opplevd.

Jeg har grtt s mange trer og gjr det fortsatt. Fler at hverdagen er et ork og at jeg ikke lengre har noen prate med som skjnner smerten vres. For de som ikke har mistet noen i denne tragedien klarer leve normale liv mens de som er berrt av dette faktisk kommer til vre det resten av livet.

Jeg kommer helt klart til lese mere av det du skriver p bloggen din og vit at jeg tenker daglig p alle som p ett eller annet vis er berrt av denne tragedien.

Stina

06.11.2011 kl.18:49

Jeg tenker p deg hver eneste dag, og jeg hper inderlig at du fler at det gr littegrann bedre for hver dag som gr!

Jan Inge

06.11.2011 kl.18:52

Dere blir aldri glemt, tro meg! Det du og resten av de overlevende opplevde den dagen er umulig for oss som ikke var til stede forestille oss. Det er bare dere som skjnner hvor jvlig virkelig var. Det er bare dere som vet hvordan smerten fra 22. juli virkelig fles.

Jeg beundrer deg veldig, Marte. At du deler dine tanker og flelser med oss utenforstende er bare helt fantastisk. Du er utrolig flink til skrive! Det er kanskje en mager trst, men du skal vite at du at det er mange som beundrer deg for at du er modig og sterk deler din historie, samt dine flelser. Du er et forbilde for en hel nasjon!

Kristian Holgersen

06.11.2011 kl.19:06

Hei

Jeg kjenner deg ikke, men fant bloggen din. Fler virkelig med deg og alle andre som har blitt pvirket av det som skjedde. Det har vel nesten ikke gtt en dag uten at jeg har tenkt p hendelsen, det er veldig vanskelig sette seg inn i noe s tragisk nr enn ikke var til stede eller kjenner noen personlig som var det. Skal lese litt mer p bloggen din, s vil jeg gjerne be for deg i kveld. Hper du ikke finner det sttende. Mange varme tanker fra Kristian Holgersen (Karmy)

Hege

06.11.2011 kl.23:17

Kjre Marte

Jeg fler med deg p alle mulige mter! Det er trist at du skulle oppleve dette her. Jeg, som mange andre, tenker p 22. juli hver eneste dag. Jeg tenker p deg og alle andre som var der og har ftt forferdelige minner for resten av livet. Jeg tenker p alle dere som mistet gode venner, og p alle de som mistet ssken, barn, barnebarn osv. Dere blir aldri glemt! Alle forstr at dere har det vanskelig og at det ikke er lett komme videre.

Du m ta tiden til hjelp. Det blir ikke bra fort, det kommer til ta mneder og r. Sakte, men sikkert finner du tilbake til ting du ler av og selve gleden ved livet igjen. nsker deg alt godt! Skal flge med p bloggen din og heie deg fram til bedre dager.

St p, Marte! Du er s sterk!

Klem fra Hege

VERONIKA TARZAN

06.11.2011 kl.23:24

Hei! Jeg forstr at du vil dele din historie. Og jeg hper at du finner utpust og innpust som i sttte, ved blogge om det forferdelige som skjedde i sommer. Jeg har ikke lest gjennom kommentarene du har ftt p innleggene dine, men jeg vil bare si at selv om de er hyggelige, kan de vre FOR tankevekkende. Sprsml kan f deg til tenke p ting som er vondt, og som du kanskje kan kjenne deg igjen i, nr du da tenker over det. Jeg tenker at du har nok med egne sprsml, og egne tanker, og hper derfor at det ikke blir for mye, og at du finner det sunne i det usunne. (Vanskelig forst hva jeg mener, kanskje). Jeg vil ikke at noe skal forvrres, og hper at du kun finner terapi i blogging.

Klem!

tone

06.11.2011 kl.23:38

Tenker p dere daglig! Dere er ikke glemt!!

Vulva

07.11.2011 kl.01:05

Vel, dere er ikke blitt agurknytt enda, ingen er glemt. Kanskje er folk for yeblikket overstimulert av alt som er skrevet om denne fryktelige dagen. Det m vre tonnevis av nyhetsreportasjer. Men glemt, nei nei.

Sigrun

07.11.2011 kl.05:05

Jeg synes du beskriver s godt nummenheten eller tomheten man kan oppleve etter traumer. Jeg har selv hatt den opplevelsen, selv om jeg har opplevd helt andre typer traumer enn deg. Det er fint at du greier beskrive det, synes jeg. Jeg klarte ikke skrive noen ting p flere r etter at jeg ble nummen. Fremdeles har jeg vansker med formidle slike flelser, eller rettere sagt: fravret av flelser. Det var en ekstremt smertefull tilstand.

Men som en slags trst kan jeg fortelle at jeg gradvis fikk tilbake opplevelsen av vre et menneske, evnen til fle kom tilbake, selv om det tok sin tid.

Det er fint at andre fr lese hvordan man kan ha det etter alvorlig traumatisering, synes jeg, for dette er noe mange vet lite om. Selv om leseren ikke kan leve seg helt inn i marerittet, s fr han eller hun i alle fall et glimt av det.

Jeg nsker deg alt godt.

Edel Kristin

07.11.2011 kl.12:52

Jeg kan ikke i min villeste fantsi tenke meg hvor flt du har hatt det, jeg kan bare si at vi m aldri glemme og det er bra at du hjelper oss huske!

Marit

07.11.2011 kl.13:42

Marte, du er utrolig! Jeg kjenner deg ikke, men skulle nske jeg gjorde det. En s sterk person som deg, ville gjort meg sterk ogs. St p Marte! Alle heier p deg, og jeg kan love at du ikke vil bli glemt!

stian

07.11.2011 kl.16:37

Vit at du kan komme til oss nr som helst! s finner vi p noe gy! Utrolig glad i deg Marte!!

Melissa

07.11.2011 kl.18:00

Vit at du har mange som bryr seg om deg og alle som ble utsatt, folk du ikke kjenner en gang. Du kan klare dette. Jeg sier ikke at det ordner seg p en dag, men jeg tror virkelig at du kan klare komme deg videre en gang. Synes det er bra at du har opprettet denne bloggen, da fler du deg kanskje ikke s alene. Jeg er stolt av deg!

dagbokenfordeg.blogg.no

07.11.2011 kl.19:08

Du har vrt veldig heldig, men samtidig har du vrt jvlig uheldig og du har rett og slett vrt igjennom helvete. Jeg vil si at jeg personlig bare vil gi deg en klem og si at det vil bli bra, en gang i fremtiden s vil det komme et lys frem! <3

Det er s urettferdig og urett at snne gode mennesker som deg skal lide, pga det dere stttet.

En god sak! Noe som er bra for Norge, rettferdig!

Dere m fortsette st p som de heltene dere er! Keep on! <3

Det blir bra!!!

Klemmer fra dagbokenfordeg.blogg.no

Anna

07.11.2011 kl.19:59

Dere er ikke glemt. Jeg og mange andre tenker p deg og de andre hverdag. Jeg kan ogs sitte p viglemmerikke.no og bare se p bildene av ofrene tenke. Selvom jeg ikke har noen tilknytning til noen av de avdde. Jeg har viglemmerikke.no som startside. Det er for at jeg ikke skal glemme. Jeg skal aldri glemme.

St p Marte. Du er en utrolig sterk og flott jente! <3

Siri

07.11.2011 kl.20:45

Vi kan aldri sette oss inn i hvordan du og de andre som overlevde denne ufattelige tragedien har det, eller vil f det i tiden fremover.. Men vit at dere har en stor plass i mange hjerter, blant annet mitt.. Mennesker som deg gjr meg stolt over vre norsk. Du m aldri fle at vi ikke tenker p dere, det gjr vi! Du er en styrke for oss alle, selvom du gjerne ikke fler det slik selv!

Du er fantastisk. Du er viktig. Du viser oss baksiden av historien.. ettervirkningene det fr.. Du er enestende, du gir stemme til alle dem som ikke orker snakke... VI trenger deg!

Julie

07.11.2011 kl.22:10

<3

07.11.2011 kl.22:39

<3 Tenker p deg hver dag!

Linda O Hansen

08.11.2011 kl.00:10

Har ikke ord jeg Marte, du er s sterk, det er helt utrolig! <3

Dere vil aldri bli glemt, det er s mange som tenker daglig p deg og de andre og det vil vi alltid gjre. Du er et stort forbilde for mange, og det vil du nok alltid vre for meg Marte, jeg gr daglig og tenker p den sterke, modige, tffe og herlige jenta som det du er, jeg ser opp til deg, og den sterke jenta du er!

st p, vi trenger virkelig en som deg! <3

Marte V

08.11.2011 kl.00:54

Kjre Marte, du er s utrolig sterk, og du betyr s utrolig mye. Du fr mange gode ord her, og vr s snill, vit at vi er mange som bryr oss! Media... de br vi bare ignorere! Jeg er s glad i deg, Marte, og du betyr veldig mye og er s viktig. Husk at du alltid kan snakke med meg, ikke vr redd for si at du har det vanskelig. Jeg vet ikke om jeg kan gjre noe for lindre smerten p noen mte, men hvis du vet om noe, s vit at jeg vil gjre det hvis jeg kan. Du er snn en snill og omtenksom person, som passer p alle og er snill mot alle! Det er en utrolig god egenskap ha, men husk at vi er der for deg ogs.

<3

May B

08.11.2011 kl.20:42

Hei Marte. Ta flelsene dine p alvor, ikke avfei andre med si at du har det bra. Det sprsmlet der er bare et standardsprsml folk bruker nr de ikke vet hva de skal si. Men nr de spr, skal du svare RLIG. Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om. Ble selv skutt i halsregionen da jeg var 16, bare millimeter fra overleve.

For Guds skyld, ta imot all slags hjelp du kan f. Jeg ble glemt av systemet etter min tragedie, og jeg sliter enn, over 20 r etterp. Gjr hva du kan for ikke ende opp som meg, vr s snill.

Aldri tro at folk glemmer, de syns kanskje bare det ikke er noe snakke om s lenge etterp. De som ikke har opplevd tragedier skjnner ikke at behovet for snakke kan vre ndvendig i revis. Alle takler slike sterke opplevelser forskjellig. Har en bror som ikke vil snakke om det som skjedde meg. Og det respekter jeg. Da snakker jeg heller med noen som vil snakke om ddet, som skjnner hvor vondt det enn gjr.

St p, en dag vil det fles bedre. Ikke se p livet som slitsomt, se p det som en utfordring!

Klem fra ei som forstr, og ALDRI vil glemme!

Tante Anita

18.11.2011 kl.00:04

Du skal ikke leve hver dag som om den er den siste Marte, det er umulig... <3 Klem

sofie marie

24.04.2012 kl.11:58

Hei ste deg!

Jeg leser bloggen din blandt mange andres og jeg ville bare si at du ikke blir glemt. Ikke av meg. Jeg ser ofte p bilder av de som dde den dagen og jeg kan ikke forestille meg hvor flt det m ha vrt, ikke minst hvor fl hver eneste dag er for deg og alle de andre overlevende.

22 Juli forandret Norge og jeg tviler p at NOEN klarer glemme dette.. dere.. Du har min sterkeste medflelse og respekt, st p vidre. Aldri la noen fortelle deg at du er noe annet enn sterk, at du m prve glemme noe du ikke vil glemme. Ikke la noen presse deg og hold deg til folk som sttter deg s godt de kan.

Jeg glemmer ALDRi, det skal du vite! Og vi er MANGE som ikke glemmer.

Skriv en ny kommentar

Marte Smith

Marte Smith

18, Nttery

18 r gammel AUFer fra Nttery. Ble skadet p Utya 22.juli. P denne bloggen har jeg skrevet min Utya-historie, jeg skriver om min hverdag og litt om mine meninger. Kontakt: martesmith@live.no

Kategorier

Arkiv

hits