Svar på spørsmål om Utøya del 2

Redigert innlegg. Her er del to av spørsmålene. Også her er en god del tatt bort...

Hvordan var det å kjenne på den frykten av å dø..?
Som jeg skrev i stad, så var aldri døden noen frykt. Kall meg gal om du vil, men å se døden gjør den mindre skremmende. Da jeg våknet etter skuddet var det livet og smerte jeg fryktet.

Ser du noe annerledes på livet nå som du har opplevd disse grusomhetene?
Jeg prøver å sette mer pris på livet generelt, legge mer merke til småting rundt meg. Da jeg kjørte bil på vei til Høgevarde i starten av september ble jeg sittende og stirre på fjellene vi kjørte forbi og tenkte på hvor utrolig nydelig den norske naturen egentlig er.
Jeg tar ikke ting så forgitt lenger. Ikke alle de samme tingene som før i hvert fall.

Har du ofte mareritt, i så fall om hva..?
Jeg har ganske ofte mareritt. Jeg sover fortsatt i samme seng som mamma for å føle meg trygg. Drømmene er som regel om akkurat det som skjedde under skytingen, gjerningsmannen og ting jeg aldri trodde min fantasi skulle klare å mikse frem.

Har du fått tilbake eiendelene dine fra øya?
Jeg fikk tilbake lommeboka mi som jeg måtte kaste, ikke noe annet.. Men det er det politiet ga meg. De har fortsatt ting som ikke har blitt gitt til de riktige eigerene sine, så jeg håper jo at jeg får tilbake litt som jeg slipper å kaste.

Ble du skutt?
Ja.  

Hva tenker du når du ser monstret i avisa?
Hvis jeg ser ansiktet hans på forsiden av en avis blir jeg først redd, for jeg kan se han for meg sist gang jeg så han og deretter kan jeg ofte se han stå forann meg. Etter han har hevet høyre armen mot meg fordufter han som regel. 
Jeg snur avisen. 

Hva var det første du tenkte da du kom i land på fastlandet?
Det var vel da jeg gikk i land at det gikk opp for meg hva som faktisk hadde skjedd og det var da panikken og redselen kom for fullt. Da jeg var i land hadde jeg også mye smerter i hodet og jeg ville jo at den skulle bli borte. Jeg tenkte på Maria. Jeg tenkte på mamma, pappa, Stian, Hilde Martine og alle de andre.

Tenkte du noen gang på Maria mens helvette pågikk? (sånn, hva gjør hun nå, hvor er hun osv?)
Jeg tenkte på Maria hele tiden. Men jeg visste jo hele tiden hva hun gjorde og hvor hun var.

Hadde du flere beste/venner på øya?
Jeg hadde mange venner på øya. Og mange av dem har jeg fortsatt, men mange mistet jeg også..

Hørte i en eller annen sammenheng at du var skutt i armen også, er det sant?
Skuddskade fikk jeg kun i hodet, ikke i armen. Men jeg har kloremerker på venstre armen, de kan jeg ikke huske hvordan jeg fikk. Mest sannsynlig fikk jeg de da vi løp i skogen eller noe liknende.

Hva var det værste som skjedde?
Hele hendelsen var helt forferdelig, jeg kan ikke plukke en ting som var verst.

Hvor var Maria når hun døde?
Sammen med meg.  

Hvordan har du det?
Opp og ned. Skulle gjerne sagt bra, men det hadde vært løgn.

Får du hjelp?
Jeg får masse hjelp. Av venner, familie, psykolog og dere fantastiske lesere med deres nydelig og rørende kommentarer.

Hvordan er din hverdag, med tanke på skole osv?
Jeg er på skolen når jeg orker.

Er det noe som har forandret seg til det bedre etter hendelsen syns du?
Ikke som jeg kommer på.. Annet enn samholdet Norge hadde. Jeg trodde at vi skulle få rekordhøy valgdeltagelse, men det var mange sofasittere i år også.

Har du noen gode minner fra øya før hendelsen?
Jeg har kjempe mange gode minner! Og takk gud for det. Jeg fikk mange nye venner og lærte mye nytt og spennende. Jeg lo ikke akkurat lite de første dagene på øya!

Har du tenkt deg til øya til neste år?
Det har jeg ikke bestemt meg for enda. Det er så lenge til så jeg trenger heldigvis ikke å bestemme meg enda.

Skal du fortsatt engasjere deg i politikk?
Ja! Takket være gode politiske forbilder! Som Eskil Pedersen, Jens Stoltenberg, Lara Rashid og mange mange fler!

Har du tenkt deg på utøya neste år? :-)
Har ikke bestemt meg enda.

Hvilke minner husker du best? både gode og vonde.
Av de gode minnene er det så mange at jeg ikke helt vet hvilket jeg skal si. Dagene før hendelsen var så fantastiske og morsomme! Latter, smil og hygge. Stemning var det der!
Jeg klarer virkelig ikke å si hva jeg husker best, for jeg kan se alt det gode for meg, helt klart!
Og av de vonde minnene husker jeg også alt, og jeg kan se det også like klart for meg.

Har du fått høre noe om Marias historie på øya?
Jeg kan Maria sin historie ned til hver minste detalj. Hun var med meg.

Har du mye smerter i hodet etter skuddet?
Ja, en god del. Jeg kan merke det hele tiden. Det er der hele tiden, så jeg har blitt vant til det. Noen ganger er smertene større, men det hjelper som regel med smertestillende. Om nettene når jeg ligger nede er det som om noen presser en murstein mot hodet mitt..

Har du noen bilder fra Utøya som du vil legge ut? (altså bilder før tragedien)
Det ble tatt en god del bilder med kameraet til Maria. Men KRIPOS har ikke gitt tilbake kameraene enda. Jeg håper vi får de etter hvert så vi kan se de gode minnene svart på hvitt.
Jeg legger ut bilder når jeg får de, om jeg får lov av foreldrene til Maria og de andre som er på bildene. 

Åssen har du det nå?
Opp og ned. Akkurat i dette øyeblikket går det helt ok. Jeg sitter hundevakt for en nydelig hund som heter Fant.

Hvor mange bekjente mista du?
Altfor mange.. Maria var den nærmeste, men kjente dessverre fler også..

Skal du tilbake?
Jeg skal tilbake til øya igjen, men vet ikke om det blir i forbindelse med Utøya 2012.

Hvordan er hverdagen din annerledes nå, iforhold til før tragedien?
Den føles generelt som om dagene er lengere selv om jeg er våken kortere. Jeg er mindre på skolen, jeg er mindre glad, selv om jeg smiler, er ikke like sosial som jeg var før og jeg har sluttet på dansing.

Hvordan har denne hendelsen endret deg som person?
Det vet jeg ikke. Jeg er den samme, bare tristere.

Hvordan takler du det når bildene fra tragedien dukker opp i hodet ditt?
Jeg har ingen måte å takle de på egentlig, jeg bare hyler, gråter og får problemer med å puste. Det er det som regel de jeg er sammen med som må "takle" det når jeg får "anfall".. Jeg er så glad for at jeg har så støttende mennesker rund meg! Både venner, familie, psykologer og lærere.

Hvordan fungerer du i det hverdagslige, er du på skolen, med venner osv?
Kan egentlig ikke si at jeg fungerer så bra. Jeg smiler og ler jo, men er ganske fjern.. Jeg er på skolen når jeg orker og med venner når jeg orker. Men jeg prøver så godt jeg kan.

Hvis det går an å stille et sånt spørsmål... Hva er det som har kommet mest positivt ut av denne tragedien, for din del?
Ikke noe som jeg kommer på. Annet enn at vennskapene jeg har med vennene jeg fikk på øya har et helt spesielt og ubrytelig bånd.

Hvordan ser du på fremtiden?
Den tar jeg som den kommer. Jeg tar fortsatt en dag av gangen. Det lengste jeg har planlagt fremover at jeg skal på møte med Støtte gruppe avd Vestfold på onsdag for å møte Petter Berg! Ordføreren i Tønsberg! Omg!

Har du sluttet på dansing etter alt det som har skjedd?
Ja, jeg klarer ikke å se gleden i dansen lenger..

Til spørsmålet jeg har fått senere. Maria var sammen med meg fra det startet, til vi ble skutt. Jeg overlevde, Maria gjorde ikke det...
Har du kontakt med Marias familie? Har de spurt deg om hva som skjedde?
Jeg snakker en god del med de og det er godt å snakke med de. Vakre mennesker! Ja, de spurte om hva som skjedde og jeg fortalte de det. 

Fra meg til deg. 

25 kommentarer

Ingrid Helene

25.09.2011 kl.02:11

<3

Diinoo

25.09.2011 kl.09:41

bra svart ! <3 du er sterk

Andrea

25.09.2011 kl.15:21

Husker deg fra dansingen. Veldig bra svart og veldig fin blogg. Du er sterk!

25.09.2011 kl.19:14

syntes du er utrolig sterk som klarer å svare på alle de spørsmålene som blir stilt om Utøya. Alt du skriver på bloggen din etter 22 juli er så røranes å lese, du skriver så utrolig fint og så mye fint du har å si om Bestevenninen din Maria, jeg er sikker på at Maria titter ned på deg og ser alt det positive du har å si om hun og hun er nok utolig stolt over å ha en sånn bestevennine som deg.

Jeg håper at du føler at du får all den støtten og hjelpen du trenger, Jeg håper at for vær dag som går at dagene går oppover, bruk all tid du trenger på å komme deg og fortsett å stå for det du sto for, det setter nok Maria stor pris på, for det var det dere begge sto for. Jeg håper med tiden at du får det mye bedre. Er innom bloggen din veldig ofte, leser samme innlegg om og om igjen, mens jeg feller noen tårer.

Masse lykke til videre Marte, du er en sterk jente. <3 Skal fortsette å følge med på bloggen din. :) <3

Christina Lausen

25.09.2011 kl.19:38

Flot svaret Marte, virkelig stærkt.

Al kærlighed og støtte fra mig!!!

Stort klem

Christina

meg

26.09.2011 kl.19:54

jeg skjønner egentlig ikke helt, når og hvor ble maria drept? :s

stina

26.09.2011 kl.22:06

Du er en god jente altså! Har du kontakt med Marias familie ? Har de spurt deg hva som skjedde?

27.09.2011 kl.12:46

meg: Maria ble skutt på samme sted som Marte... Det er tydelig at Marte ikke har noe særlig ønske om å kommentere dette noe nærmere... Noe jeg skjønner veldig godt. Det må vi bare respektere.

maren - kommenterer tilbake

29.09.2011 kl.08:38

Synes du er utrolig sterk som klarer å svare på alle disse spørsmålene!
Bra svart på!

scav- kommenterer tilbake!

01.10.2011 kl.15:04

bra svart , og så skummelt det måtte vært!

:-)

01.10.2011 kl.20:37

Hvorfor måtte du kaste lommeboka di? :)

Summerlifeinn

02.10.2011 kl.17:07

Bra svart!

Håper det går bra med deg <3
sv: jeg er helt enig. Det er rett og slett sykt hvor mye nazistene fikk gjort.. og at de i det hele tatt klarte å utføre slike handlinger. At mennesker kan være så onde! ;o

anonym

06.10.2011 kl.20:40

det er lenge siden du har blogget nå, hvordan går det med deg? :)

Ingrid Røise

06.10.2011 kl.23:58

Det er kjempe sterkt av deg å svare på så mange spørsmål og å være så åpen. Du skriver kjempebra! Tenker masse på deg

Sara - kommenterer tilbake :-)

07.10.2011 kl.13:44

synes utrolig synd på deg, og at det er sterkt og beundringsverdig at du tørr å dele historien din! stay strong <3

Maria

07.10.2011 kl.14:04

så grusomt ;( du er utrolig sterk som greier å dele det på bloggen <3 stay strong <3

07.10.2011 kl.16:25

Følger med på bloggen din. Ønsker deg masse lykke til videre i livet. Dette må ha vært en helt forferdelig opplevelse. Tenker mye på dere alle som opplevde dette på Utøya. Vet du om noen andre som skriver Blogger fra opplevelsene sine på Utøya ?

sara

07.10.2011 kl.23:53

Du må jo bare være helt fantastisk! Den måten du sier ting på er så bra! ønsker deg det beste!

At du orker å svare på spørsmål at du har laga en blogg det setter er en respekt som er helt målløs fra min side!

Masse lykke til videre!

Andrine

12.10.2011 kl.18:37

Hei!! Kjempe søt blogg <3 og helt forferdelig deg han gjorde..... :/

men jeg lurte på om du du hadde lyst eller orka og skrive hvordan det var i den stunden du ble skutt i hodet, hvordan det føltes, de rundt deg, hva de sa ogsånt da? Eller er det noe du ikke vil fortelle kanskje?? :-)) skjønner deg godt om du ikke vil svare :)

Marte Smith

12.10.2011 kl.23:14

Andrine; http://wordbyword.blogg.no/1314542850_en_slags_utya_del_2__.html

Om det var det du mente.

philip engl

16.10.2011 kl.00:11

Hei !!!!

Du må stå på du er så vakker og sterk jente. Sende alle varme tankene til deg og resten av familien også familien til maria kjennte hun det er ett stor tap men allikevell stå på det hjelper og overleve.

Fanny

04.11.2011 kl.15:05

Du er så ufattelig sterkt, og du skriver helt fantastisk! Stor klem fra fanny

ミリー >‿‿◕

20.02.2012 kl.18:09

Huff det må ha vert forferdelig å se at besteveninna si blir drept..... du er utrolig sterk som klarer alt dette!

Skriv en ny kommentar

Marte Smith

Marte Smith

18, Nøtterøy

18 år gammel AUFer fra Nøtterøy. Ble skadet på Utøya 22.juli. På denne bloggen har jeg skrevet min Utøya-historie, jeg skriver om min hverdag og litt om mine meninger. Kontakt: martesmith@live.no

Kategorier

Arkiv

hits