Svar på spørsmål om Utøya del 1

Nå har jeg begynt å svare på spørsmålene jeg fikk ang Utøya. Himmel så mye dere lurer på!
En god del spørsmål har jeg latt være å svare på, fordi det ikke er noe jeg syns alle trenger å vite.
Men her er første del av svarene mine.  

Ville du møtt drapsmannen igjen om du kunne? Hva ville du sagt til han?
Det er mye mulig jeg må møte gjerningsmannen igjen, i rettssaken. Jeg har ikke lyst til å se han, men hvis det gjør at han får lengre straff så gjør jeg det. Jeg har ikke tenkt til å si noe som helst til han, jeg skal kun fortelle min historie og svare på det jeg får eventuelle spørsmål.

Leste du avisene de neste ukene etter hendelsen?
Nei, jeg leste ikke en eneste avis før for et par uker siden. Jeg har lest om ofrene og om rosetogene på nettet. Men papirutgavene holdt jeg meg til å bare snu, om det var bilde av gjerningsmannen.

Føler du at du har forandret deg som person etter alt som har skjedd?
Det er litt vanskelig å svare på. Det eneste jeg vet har forandret seg med meg er at jeg er mer på vakt med lyder, lukter, politifolk og andre mennesker. Og selvfølgelig at jeg lever en hverdag uten det viktigste mennesket i livet mitt, det har jo også påvirket meg. Så jeg har vel forandret meg litt..

Hvordan går det med hodet ditt etter at du ble skutt? Har du mye vondt?
Jeg skal på MR på mandag for å se hvordan blødningen på hjernen er nå. Jeg har jo en kryssreaksjon i høyre fot, den har blitt litt verre i det siste, så vi må bare sjekke den.
Jeg har egentlig konstant hodepine, og når jeg ligger så kjennes det ut som om jeg har en murstein som presser mot der skuddet traff. Men jeg har blitt så vant til det at jeg nesten ikke merker det. Noen dager gjør det vondere, men det blir som regel mindre vondt bare jeg tar en smertestillende.

Har du fortsatt livsglede?
Det spørs hva man legger i uttrykket. Jeg smiler og ler jo så mye jeg kan. Og jeg har det bra når jeg er med vennene mine og de andre fra AUF, men livet har definitivt blitt en hardere kamp. De to siste månedene har jeg levd kun på kjærligheten alle har vist. Det som gir meg så mye livsglede det er mulig å ha det er vennene og familien min.

Føler du deg som en sterkere person?
Nei, det gjør jeg som regel ikke. Jeg gråter for nesten alt, og det skal veldig lite til for at jeg ikke orker..

Har du noe å kjempe videre for?
Jeg har Maria og alle de andre vi mistet 22.juli å kjempe videre for. Og selvfølgelig sakene til AUF. 23.oktober skal jeg gå bøssebærer for å støtte Norsk Folkehjelp (som var frivillige på øya) for deres arbeid med minerydding i 17 land.

Hvordan takler du å være på skolen?
Jeg er ikke så mye på skolen. Og når jeg er der så får jeg ikke med meg så mye av det som skjer. Jeg eier ikke konsentrasjon og blir svimmel av å skrive og følge med på tavla samtidig.
Jeg takler ikke det å sitte i et klasserom som om ingenting har skjedd..

Føler du at du får nok støtte av venner og familie?
Ja, jeg har verdens beste familie og nydelige venner som alltid støtter meg.

Er det noe vi alle kan gjøre for deg som gjør hverdagen din litt lettere?
Fortsett å være like herlige som det dere er!

Hva kan vi gjøre for deg? Altså, synes du det er veldig rart at vi er så glade når vi er rundt deg. hehe. det hørtes litt rart ut. Men jo, for vi liker å være optimistiske, men jeg har tenkt i det siste at du kanskje synes det er litt kleint på en måte.(?)
Deres syke humor make my day, Ina! Keep it up!

Leser du mye om det som skjer rundt saken i avisene?:)
Jeg leser veldig lite. Kun om ofrene og minneord.

Hjælper det at bruge din blog til at skrive om det der skete?
Jeg føler at bloggen hjelper veldig mye, både fordi det hjelper å få ut ord og følelser og fordi jeg får så mange støttende og fine tilbakemeldinger!
Å sette ord på følelser er ofte veldig vanskelig, det er derfor innleggene på bloggen kan bli litt "mye! noen ganger. Når jeg først skriver et innlegg bare skriver jeg uten å tenke så veldig mye.

Hvordan ser din hverdag ud, er den "normal" igen, eller er du kun i skole når du har overskud til det?
Jeg har vel funnet ut at jeg aldri får tilbake den gamle "hverdagen", men jeg må prøve å starte en ny. Den gamle hverdagen min bestod av dans, venner, latter og skole. Nå er det mest senga, litt skole, venner og smil.
Jeg er på skolen når jeg orker det.

Skjuler du tit hvordan du har det? lader som om du er glad for at folk skal lade vær med at stille svære spørgsmål eller lignende?
Jeg vil jo at folk skal tro at jeg har det bra, så de spør meg om det er noe de kan gjøre hele tiden. Og ikke misforstå meg, jeg er utrolig takknemlig for at alle bryr seg om meg selvfølgelig, men etter åtte uker med spørsmålet; Hvordan går det? Går man litt tom for svar..
Derfor er det mye lettere og bare svare på spørsmålet med et smil.

Og hvis du skjuler dig bag en "maske", er der så nogen der kan se igennem den?
Går vel uti fra at mine nærmeste og nå alle som leser bloggen min siden jeg sa det, kan se det. Og alle som vet hva som har skjedd, skjønner jo kanskje at ting ikke er som de pleide.

Er media meget efter dig? Vil de gerne spørge om ting hele tiden?
I starten var det veldig mye mas fra pressen, både på sykehuset, på Facebook og på telefon. Men jeg har kun blitt intervjuet en gang og det var for å vise hele Norge hvordan Janne reddet livet mitt. Jeg har ikke hatt spesielt behov for å snakke med dem.

Hvad er dine tanker/følelser omkring gerningsmanden nu?
Det er vanskelig og ikke hate han etter all smerten han har påført meg og andre jeg er glad i. Men i det sekundet jeg hørte at han hadde sagt at han heller ville bli hatet enn glemt, da bestemte jeg meg for å forsøke å glemme han. For en så ynkelig og stygg mann fortjener virkelig ikke et sekund av våre tanker. 22.juli skal aldri bli glemt, men gjerningsmannen skal det.
At han virkelig er så redd for globalisering og andres kultur, gir meg lyst til å skape et bredere Norge. Med større åpenhet og mer toleranse.  Sier gjerningsmannen en ting, gjør jeg det omvendte. Han skal bare ikke vinne! Det nekter jeg å stå og se på!

Spiser du? Altså, høres litt random ut, men har du matlyst? Har du noen cravings som vi kan skaffe deg?
Jeg spiser noen ganger. Matlysten har jo gått ned, men jeg spiser når jeg er sulten. Og ikke noe spesielt. hehe

Sover du godt om nettene?
Noen ganger. Men jeg har mye mareritt og en del vondt i hodet.

Vil du komme i bursdagen min?
Ja, Marte Vestby. Det vil jeg!

Hvordan går det med deg NÅ? Tenker du på det hele tiden, bare noen ganger? Er du nervøs eller redd for å gå ut av døra?
Det fysiske går i hvert fall rett vei, og det psykiske jobber jeg med.
Jeg tenker på det konstant, også om nettene.. Som regel går det fint å gå ut døren hjemmefra. Men liker ikke så godt å være alene når det er mørkt eller hvis det regner. Og hvis det er mye politi eller mye mennesker på steder jeg er på vei mot, går jeg som regel en annen vei for å unngå å se uniformene og høre all bråket fra menneskene.

Vet du noe om Maria sin historie?
Jeg vet hele Maria sin historie. Hun var sammen med meg.

Så du noen som ble skutt?
Ja, dessverre.

Ossen er hverdagen din akkurat NÅ?
Den er som regel å sitte inne, være med venner, være med AUF eller skole

Hva tenkte du rett før du ble skutt?
Jeg tenkte at jeg kom til å dø, men jeg syns det var ok der og da.

Hvordan føltes det?
Uansett hvor rart det høres ut, så var jeg ikke redd for døden akkurat da. For jeg så døden rett i øynene og den så ganske vakker ut.

Trodde du noen gang at du var død..?
Jeg var helt sikker på at jeg var død. Det føltes ut som om jeg svevde over bakken og jeg hadde jo ikke noe vondt. Så da jeg klarte å åpne øynene litt skjønte ikke noen ting.

10 kommentarer

Ragnhild

23.09.2011 kl.18:12

Takk for svar, sender varme tanker <3

Diinoo

23.09.2011 kl.19:05

bra svart ! <3 du er en sterk person (:

Aurora Haug

23.09.2011 kl.20:12

Det er så utrolig bra gjort av deg! kondolerer så mye, og god bedring :)

eellinor

23.09.2011 kl.20:28

Kjempebra svart! <3 Du er sterk som orker å sitte å skrive alt dette, det må være veldig tungt for deg! <3 Lykke til videre! <3

Pernille

23.09.2011 kl.20:41

Du er fantastisk, jenta mi! Jeg er så stolt av deg <3<3

I love you! <3

Markus

23.09.2011 kl.22:35

Du er sterk.

Christina Lausen

24.09.2011 kl.00:12

Hvor er det stort af dig at du kan svare så flot!!! Stor respekt og beundring herfra. Specielt dit svar på det med gerningsmanden. Du er en fantastisk jente, stå på.

Du har al min støtte, kærlighed og beundring.

Varmt klem

Christina

Elisabeth

24.09.2011 kl.11:40

Hei Marte. Jeg kjenner deg, men jeg kjenner mamma`n din fra da vi var på din alder. Jeg hadde tenkt til å besøke mamma`n din for første gang på mange år den helga du ble skutt. Jeg har derfor fulgt med på alt som er skjedd med deg siden det. Har grått mange tårer for deg og tenkt og bedt til Gud for deg og din familie. Du imponerer meg når du klarer å beskrive det opplevd på den måten du gjør. Ønsker deg masse lykke til videre. Med vennlig hilsen Elisabeth

Jasmin Victoria

24.09.2011 kl.20:20

Hei! Jeg kjenner deg ikke, men jeg på Grevskogen. Må bare få sagt til deg at du må stå på! Lykke til videre! Hilsen Jasmin Victoria Nicolaysen

SCAV- legg meg til som venn!

01.10.2011 kl.18:09

sv;- tusen takk for kommentar ,ha en fin helg videre!:-)

skal prøve å følge deg videre! :-)

Skriv en ny kommentar

Marte Smith

Marte Smith

18, Nøtterøy

18 år gammel AUFer fra Nøtterøy. Ble skadet på Utøya 22.juli. På denne bloggen har jeg skrevet min Utøya-historie, jeg skriver om min hverdag og litt om mine meninger. Kontakt: martesmith@live.no

Kategorier

Arkiv

hits