22.7.11 - 2 måneder.

16.30. På dette tidspunktet for nøyaktig 2 måneder siden smilte jeg. Jeg smilte for jeg visste at jeg nettopp hadde hørt et stort politiskforbilde tale og jeg følte meg kjempe inspirert av det Gro Harlem Brundtland hadde fortalt oss. Jeg smilte fordi jeg tenkte at jeg var så glad for at Maria og jeg bestemte oss for å dra på Utøya. Jeg smilte fordi jeg satt og hørte på et foredrag om vold mot kvinner og barn av Stortingsrepresentant Stine Renate Håheim på utescenen. Å få høre at unge mennesker også kan gjøre en forskjell.

16.55 For akkurat 2 måneder på dette tidspunktet visste jeg enda ikke at om kun en kort halv time til jeg skulle løpe for livet for å unngå å bli skutt. Jeg visste ikke at jeg skulle se andre mennesker bli skutt og drept. Jeg visste ikke at jeg skulle se rett på en massemorder. Jeg visste ikke at jeg skulle overleve et skudd i hodet. Jeg visste ikke at jeg skulle miste min beste venninne.
Det eneste jeg visste var at vi var blitt kalt inn på et ekstramøte i Storsalen for å høre om en hendelse i Oslo.
Vi fikk vite at det hadde vært en eksplosjon i Regjeringskvartalet, men at de ikke visste skadeomfanget enda. Eskil, Mor Utøya og et par voksne til stod på scenen og ga oss all den informasjonen de kunne. Eskil stod med tårer i øynene og klarte nesten ikke å snakke, så Mor Utøya tok over og fortalte oss at vi var på det tryggeste stedet i verden, for ingen kunne komme seg på øya og ingen kunne komme seg av den. Hun sa at vi ikke skulle lage mye styr ut av hendelsen, men at vi skulle tenne grillene ved LO-teltet og alt godteriet på øya skulle bli spist opp.
Opplegget for resten av kvelden var blitt avlyst og de sa til oss at Jens Stoltenberg var uskadd, men mest sannsynlig kom han ikke til å komme dagen etter som det egentlig var planlagt. Jeg ble selvfølgelig skuffet for det var jo en av tingene jeg hadde gledet meg mest til. Men jeg skjønte hvorfor han ikke kunne komme og var bare glad for at han ikke var skadet.

Ca 17.15 For nøyaktig 2 måneder siden på dette tidspunktet er sist gang jeg så Maria le. Vi satt på Utescenen for å lade mobilen og ringe folk vi visste var i Oslo for å sjekke at det gikk bra med dem. Alle vi kontaktet hadde det heldigvis fint og ingen var i nærheten av der eksplosjonen hadde vært.
Jeg avsluttet mobilsamtalen min med mamma. "Jada, vi koser oss. Glad i deg også"
En av de som satt sammen med oss sa en teit vits som fikk alle til å le. Den siste latteren... Så hørte vi de første skuddene, som vi som alle andre trodde var fyrverkeri eller kinaputter. Men da ungdommer kom løpende og ropte at det var noen som skjøt, i det øyeblikket begynte jeg å leve et annet liv.
Jeg gjorde ting automatisk. Det var ikke som med vanlige ting hvor man stopper opp og tenker "Er dette riktig" Jeg bare gjorde det jeg trodde var riktig og håpet på det beste utfallet.

Kjære Maria og alle våre andre engler. Vi savner dere så forferdelig mye. Det er et stort tomrom igjen etter at dere dro. Jeg vil ha dere tilbake, alle sammen. Jeg kan fortsatt ikke forstå at dere er borte. Det er så uvirkelig og så vondt at det ikke skulle finnes en slik smerte.
Jeg har snart ikke flere tårer og det finnes ikke fler ord.
Jeg skulle ønske med hele mitt hjerte at jeg kunne treffe dere igjen og få sagt farvel og fortalt alle sammen hvor mye dere betyr for meg og for familien og vennene deres. Dere har alle en fast plass i hjertene våre! <3

fb

Jeg vil bare hyle bort all smerten fra savnet, men det går ikke. Dagene er så lange og tunge. Maria, mitt lys er ikke her lenger. Og jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre uten henne... Hun var alltid der, med oppmuntrende ord og et smil som lyste opp hverdagen til de som kjente henne. Jeg sliter med å finne frem i mørket uten henne. Det var så plutselig. Plutselig var alt mørkt og hun var borte... Et lys ble blåst ut da hun døde. Jorden mistet sin vakreste jente og vi mistet den beste vennen vi noen gang kunne få. Men jeg er så takknemelig for at jeg fikk sjansen til å bli kjent med henne, sjansen til å dele år med henne som min beste venninne og at jeg var med henne de utrolig flotte og morsomme dagene på øya før alt skjedde. Takk. 

I skrivende stund er klokka 18.07. For akkurat 2 måneder siden lå jeg på bakken etter å fått et skudd mot hodet. Jeg lå på bakken uten å kunne gjøre noe som helst. Uten å kunne hjelpe de som ble skutt etter meg. 

Jeg blir kvalm at tanken. Dette skulle aldri ha skjedd! 

11 kommentarer

mammalarsen♡

22.09.2011 kl.19:09

Du skriver så flott om beste venninnen din og gleder og sorger før /etter Utøya hendelsen. Kjenner at jeg blir utrolig rørt og de er heldige som har deg som en venn. Som snakker deres sak, ikke noe lett det du har vært igjennom heller. Du har all grunn til å være stolt av deg selv og det dere står for.:)

RIP alle Utøya ofre - varme tanker til familier og venner.

Diinoo

22.09.2011 kl.19:26

det er så trist !!!!! stå på videre Marte. fine ord du skriver om Maria <3

Carina

22.09.2011 kl.19:59

Har så vondt i tantehjertet mitt! Du er så ufattelig sterk Martevovsen min, og jeg tenker på deg mange ganger daglig...

De sier vi skal ta hverdagen tilbake, men etter en slik hendelse er det aldri mulig å få tilbake den hverdagen vi hadde før skuddene. Men vi kan i alle fall forsøke få en hverdag som lar oss fungere, og også kunne kose oss og le selv om vi bestandig vil ha et sår i hjertet for det som skjedde med deg, Maria og alle de andre.

Kjempeglad i deg vovsen! Stooooor tanteklem!! <3

Pamis

22.09.2011 kl.20:56

Så ufattelig trist og så sterkt å lese.. Føler med deg og dere alle i sorgen!

*stooor varm klem*

Trude

22.09.2011 kl.21:09

Stor klem til både deg og mamma. Tenker masse på dere begge. Det kommer bedre dager. Jeg vet det virker vanskelig å tro på, men de kommer - selv om ingenting blir helt som før.

Christina Lausen

22.09.2011 kl.21:12

Kære Marte

Ved slet ikke hvad jeg skal skrive, ingenting kan gøre det bedre for dig lige nu, tårene presser på. Du føler dig ikke stærk, men er så flot det du skriver. Lyder mærkeligt, selvom det er noget så tragisk du skriver, så er jeg rørt og imponeret over dit mod og din sjæl.

Kunne jeg tage din smerte ville jeg gøre det, kunne jeg gøre alt godt ville jeg det, men lige nu er der kun ord, og det virker som så lidt.

jeg sender al min kærlighed, lys, fred, positiv energi og tanker til dig og alle de andre der kæmper efter dette forfærdelige angre på jeres liv. Må alle jeres engle hvile i fred.

Varmt klem

Christina (Danmark)

Martine Mørk Hjelseth

22.09.2011 kl.21:49

Finnes ikke ord som beskriver det bedre enn du gjør det !

Lisbeth

22.09.2011 kl.21:50

Tenker masse på dere alle, vondt å lese at verden kan snu så fort, men det minner oss igjen på at vi må leve NÅ, ikke vente til senere<3<3

23.09.2011 kl.17:33

Hilsener fra Danmark!

vehm

25.09.2011 kl.01:57

Huff, helt forferdelig! Å miste en av de beste vennene sine er noe av det verste både jeg, du og alle andre vil kjenne på, sønn/datter, bekjente, kompis og alt! Jeg vet ikke hvordan jeg skal få utdypet dette bedre enn å si at denne tragedien / terroren er noe av det verste jeg har følt på, for hele norge!!

Håper du får hjelp for å komme deg videre, jeg syntes du virker som en utrolig hyggelig, søt og ikke minst en helt vakker, sterk og fantastisk jente! Stå på,jenta mi! Du skal komme deg videre leve livet, legge dette litt i bak hodet å se fram over, jeg vet selv at dette kan være kjempe tøft ,vanskelig men vær sterk for Maria! Ser hvor mye vakkert du skriver om henne! Tror virkelig hun hadde elsket å se deg danse igjen, jeg kjenner henne ikke men sånn jeg har lest på bloggen din så ville hun nok støttet deg og pushhet deg til å fortsette å danse.

Lykke til videre så er det bare å kontakte om du trenger et støttende øre, vet selv hvordan det er å miste sin beste bamsemoms i denne tragedien, men vi alle står på. Jeg har også nettopp sluttet å danse, men det kan hjelpe deg ved å finne litt av gleden din igjen, og det er lettere å få ut følelsene sine ved bevegelser, men du ser selv. MEN STÅ PÅ JEG OG HELE NOrGE STÅR PÅ DIN SIDE. ♥

31.12.2011 kl.14:47

SATANS IDIOT!HAN JA VI ALLE VEIT HVEM! MITT HJERTE GRÅTER FOR ALLE
OFFRAN OG D ERES FAMILIE! Peaçe

Skriv en ny kommentar

Marte Smith

Marte Smith

18, Nøtterøy

18 år gammel AUFer fra Nøtterøy. Ble skadet på Utøya 22.juli. På denne bloggen har jeg skrevet min Utøya-historie, jeg skriver om min hverdag og litt om mine meninger. Kontakt: martesmith@live.no

Kategorier

Arkiv

hits