AUF - Arbeidernes ungdoms fylking

Torsdag 21. juli kjpte jeg og Maria AUF gensere. De hadde helt nytt design og var kjempefine. Vi var stolt over dem, enestende og sjeldne som de var, selv om den var se p halvparten av folkene p ya.
g rundt i stolthet og la absolutt alle vite at nettopp vi er medlemmer av AUF og at vi sto opp for det de og Arbeiderpartiet sa og det de mente.
Genseren var p meg den 22.juli, den var p da jeg ble skutt.
Da jeg hadde blitt reddet fra Utya ropte og skrek jeg at jeg aldri skulle vre i nrheten av noe med politikk og ihvertfall ikke nrme meg den ya igjen. Jeg skulle aldri si ordet Utya eller ordet politikk igjen og jeg skulle ihvertfall ikke engasjere meg! Jeg ville rive av meg genseren som jeg bare dagen fr hadde vrt s utrolig stolt av bre.
Fargen p genseren som en gang hadde vrt gr var n blitt mrke rd av blod og brun av regn og gjrme.

Da jeg kom til sykehuset ble den klippet opp fra nederst til verste sm. Jeg fikk den endelig av meg og da de spurte om jeg skulle ta var p den, mtte Henrik si at den ikke skulle bli kastet. Jeg ville bare ha den bort, ville ikke se den i det hele tatt.

De frste dagene var jeg s full av diverse medisiner at jeg ikke tenkte s mye p det som hadde skjedd, annet enn at jeg gikk og ventet p f beskjeden om at Maria var funnet. Jeg tenke ikke at mange var dde, jeg hrte med en tilfeldighet at noen sa 10 stykker. Det var et forferdelig tall, men jeg hpet at hvis det var spass f, s kunne Maria bli funnet i levende live.
Men en av dagene p Ullevl, da s jeg en jente som hadde vrt i Regjeringskvartalet. Ansiktet hennes var nesten helt borte, bare to yne var synlige bak alle srene og bandasjene. Det var virkelig helt hjerteskjrende.
Jeg orket ikke se p henne, det gjorde s vondt i hjertet. S jeg tenkte at jeg skulle g til rommet mitt igjen, da gikk jeg forbi en tv hvor nyhetene stod p og der stod det med store bokstaver"Minst 84 dde p UTYA!"
Det var s helt forferdelig. Da mistet jeg absolutt alt hp om se Maria igjen.

Jeg mtte bare sette meg ned. Flte meg skikkelig svimmel og kjempe kvalm. Og de som har vrt p sykehus fr vet at med en gang det kommer et nytt symptom om at det kan vre noe alvorlig, s blir man fret med flere piller. S sykesster kom, med enda flere fargeriketabeletter.

Jeg sov og sov. Det var nesten det eneste jeg gjorde i ukene etter. Eller jeg forskte ihvertfall lukke ynene for slappe av. Men hver gang jeg lukket de, kunne jeg og kan jeg se for meg gjerningsmannens ansikt rett fr han skyter oss. De rolige ynene og det onskapsfulle og nytende smilet.

Lenge har jeg trodd at jeg ikke skulle bry meg om politikk igjen. Da jeg ble spurt om jeg skulle fortsette engasjere, forskte jeg unng svare konkret ja eller nei. For jeg var veldig usikker.
Jeg har tenkt mye p det og tanken og frykten over at 22.juli skal gjenta seg er jo ikke akkurat liten. Alle sier; Aldri mer 22.juli. Men det er ikke s lett forholde seg til.
Det se nordmenn lfte roser mot himmelen istede for aplaudere, det er rrende. Det vite at en hel nasjon og kanskje en hel verden grter for deg, det er stttende! Mer enn du kan ane! hre at hele Norge str sammen og holder hender etter hendelsen, det er helt fantastisk!
Aller helst vil jeg bare vre hjemme sammen med familien og vennene mine. Men jeg vet jo at det ikke gr, s jeg forsker s godt jeg kan vre litt p skolen en gang i blandt. Og i morgen, da skal jeg klare dra meg selv helt til Greveskogen vgs. ha landet i ryggen, det sttter meg!

Det var noen uker fr valget at jeg bestemte meg. Ikke faen om jeg skulle la den syke mannen knekke meg! Jeg nekter at n person skal delegge livet mitt. At den terroristen skal f den gleden, ikke pokker! Jeg bestemte meg for dra p debatter rundt i Vestfold, st stand sammen med AP og AUF, diskutere med andre og bare gjre omvendt av det han ville skulle skje! Jeg nekter gi opp! Jeg vil forske hjelpe andre som sliter etter tragedien, jeg er med i styret for den lokale stttegruppen for 22.juli. Jeg vil ikke at noen som helst skal bli glemt vr kamp om retferdighet! Har man lyst, men sliter. Da skal man f hjelp!

Jeg vil vre med kjempe med de andre fra AUF for et rettferdig Norge og en bedre verden!

Kjre Maria, Tore, Bano, Andreas, Anders, Torjus, Aleksander, Andreas, Carina, Birgitte, Bendik, Anne Lise, Andrine, Espen, Emil, Elisabeth, Eivind, Diderik, Gunnar, Gizem, Even, Eva Kathinka, Hanna, Guro, Hkon, Hvard, Hanne, Henrik, Henrik Andr, Hanne, Hanne, Jamil, Ismail, Isabel, Ingrid, Ida Marie, Ida Beathe, Fredrik, Johannes, Jon Vegard, Kai, Karar, Karin, Kevin, Kjersti, Lejla, Lene, Margrethe, Marianne, Modupe, Mona, Monica, Monica Iselin, Pamela, Rolf Christopher, Ronja, Rune, Benedichte, Sissi, Silje Merete, Silje, Simon, Snorre, Sondre, Sondre, Steinar, Sverre, Synne, Syvert, Tamta, Tarald, Thomas, Tina, Tove, Trond, Victoria og sta <3
Vi skal kjempe for dere! Og jeg hper med hele mitt hjerte at dere kan se det! At dere kan se at vi ikke glemmer, at vi aldri kommer til glemme. Men at vi har dere som en inspirasjon til fortsette kampen.
Kampen om et vakkert og fredfult Norge.

Jeg skal bre AUF genseren min med stolthet og bevissthet. Blir jeg spurt om jeg skal fortsette med politikk, da skal jeg svare ja! Fr jeg sprsml om det er tft, da skal jeg ogs svare ja, men jeg skal ogs si at det vite at jeg er med p bringe videre det vre kjre trodde p og det de kjempet for det gjr det s mye lettere!
S jeg oppfordrer alle til engasjere seg!Nei, man finner aldri et parti man er hundre prosent enig med. Men finn det partiet som du er ideologisk enig med og du kan jo kjempe frem de sakene du brenner for! Om du er AP, Venstre, Sp, SV, KRF, FRP, HYRE, det betyr ikke noe! (Velg gjerne AP/AUF!) Bare bli med for gjre en forskjell! Bry deg! Sammen er vi sterke!

23 kommentarer

Maiken

15.09.2011 kl.23:17

Kjempe trist lese dette her. Kjente det pressa p i ynene. Kondolerer s mye enda etter det som skjedde 22.7.11. Kommer aldri til glemme dagen. Vi str sammen, og jeg er kjempe stolt over landet mitt! Igjen kondolerer s mye.

Camilla

15.09.2011 kl.23:21

Tusen takk for at du skrev dette innlegget! Det rrte meg til trer, og selv om vi er ukjente for hverandre s er jeg stolt av deg og dine med-politikere. Mine dypeste og varmeste tanker gr til deg og alle andre AUF'ere som gikk bort og dem som fortsatt er i livet og alle kjente og kjre av dere, etter den forferdelige dagen. Ikke la dere knekke !

Sammen er vi sterke.

Lisbeth

15.09.2011 kl.23:40

S flott lese. Utrolig rart hvordan verden er, s flott at du tar opp kampen. Vi er MANGE som sttter dere.<3<3<3

Christian

15.09.2011 kl.23:45

Jeg m bare f kommentere her n, selv om jeg ikke kjenner deg. Hper det gr greit. Har ikke kommentert fr jeg har lest innleggene dine, tilfelle jeg kunne skrevet noe feil og som kunne blitt sttende eller at jeg berrte meg p ditt personlige omrde. Jeg liker bloggen din s jeg m rose deg for ditt talent og ditt mot etter det du har vrt gjennom.

Jeg havnet over denne bloggen ved en tilfeldighet, om kvelden den 22. juli. Jeg hadde kommet hjem fra jobb i Oslo sentrum, hadde stengt butikken pgrunn av eksplosjonen. Jeg hadde etterp sittet klistret med ynene i skjermen i mange timer, sjokkert og trist. Jeg hadde lest gjennom alle nettaviser og begynte av en eller annen grunn ske p Utya p Google, fordi jeg kunne altfor lite om denne ya og hva det var. Var innom mange blogger og leste ulike tekster. Havnet innom her og det var en tekst her om at du skulle p sommerleieren denne sommeren. Husker jeg tenkte at jeg hpet du levde og ble bare mer trist over alle dere ungdommer som var der ute. Fikk vondt i magen over tenke over det.

Etter noen dager s l denne bloggen fortsatt i historien min og jeg tittet innom igjen for sjekke om du hadde skrevet noe igjen, fikk plutselig en trang til vite det, siden jeg tidligere hadde lest i bloggen din. Du hadde ikke oppdatert bloggen og jeg leste igjen teksten som du la ut tidligere om at du skulle p ya. Ble enda mer trist og lei meg. N hadde ogs hendelsen satt seg i meg og jeg skjnnte omfanget og var bare trist og kvalm i mange dager.

Men s noen dager senere kom plutselig frste meldingen fra deg og jeg ble glad for lese det. Ble lettet over f vite at en person jeg ikke kjente fra fr av levde. Merkelig, men snn var det. Etter dette har jeg regelmessig vrt innom for se p det du har skrevet og du skriver veldig fint og du er en veldig tff jente. Du skal vre stolt. Hper du har det bra. :)

Dette er en veldig flott blogg og du er en dyktig skribent. Tekst er noe som er uddelig, bruk ordene og ha ordene i din makt. Du har et godt formidlingstalent og dokumenterer veldig bra.

Vil gjerne flge bloggen din videre.

Hilsen Christian (Oslo)

wordbywordbeundrer

16.09.2011 kl.00:04

Kjre Marte! Jeg synes du skriver fantastisk! Hper du aldri slutter skrive!

Sandra Gulbrandsen

16.09.2011 kl.09:22

Aldri slutt tro p det du brenner for Marte! <3 Du skriver s utrolig fint og du er i hjertet mitt hver dag ! <3

Diinoo

16.09.2011 kl.16:06

du er utrolig sterk Marte ! (: bra at du str for det du brenner for <3

Sunniva Elisabeth

17.09.2011 kl.01:44

Flott lese, selv om du har glemt ett navn..

Marte

17.09.2011 kl.07:43

Sunniva; nei, ikke tull da? Hvem da??

yvind Bakkevoll

17.09.2011 kl.15:44

Sterkt lese dette, Marte. Og bildet av genseren forteller en hel historie bare den. Tenker p deg og de andre hver dag, selv om jeg ikke var direkte berrt av tragedien.

Angende de navnene, s mangler det to navn. Etter det jeg kan se mangler Fredrik (Lund Schjetne) og Ida Beathe (Rogne). Men det at det er s mange mennesker at man nesten ikke klarer holde oversikt sier mye om hvor tragedisk denne hendelsen faktisk var. S mange tapte menneskeliv er egentlig helt ufattelig.

Sunniva Elisabeth

17.09.2011 kl.18:25

Er som yvind sier, i tillegg at du hadde skrevet Hanne istedet for Hanna p ei.

Marte

17.09.2011 kl.18:30

Det beklager jeg s mye! Var s mange navn.. Det skal bli rettet s fort jeg kan selvflgelig!

Kaja Bast

18.09.2011 kl.19:29

Du er tff, Marte! Vi m st p for vre kamerater og styrke demokratiet! Jeg er ivrig leser av bloggen din og du skriver s bra, du m love si i fra om det er noe jeg kan gjre <3

Er du helt bra igjen? (noe sier meg at jeg allerede har stilt sprsmlet en gang, men husker ikke?)

KLEM! <3

janne hovland

18.09.2011 kl.22:52

Min lille venn! jeg blir helt rrt av lese tekstene dine, du er utrolig flink til sette ord p ting, skrive det riktige. jeg er utrolig stolt av sterke deg.

og som du sa, Torjus, syvert, Isma, Mona og resten av gjengen skal ikke glemmes, virkelig ikke. De skal hedres, og huskes for alt det gode. Vi kommer aldri til glemme dem. de brenner inni oss.

og angende den genseren din, den kommer nok ikke jeg heller til glemme! <3

sne Eileen

19.09.2011 kl.20:24

s trist lese dette :(

Marte Smith

19.09.2011 kl.23:58

yvind og Sunniva; N er det rettet! Jeg beklager s utrolig mye!

Anna

20.09.2011 kl.16:54

S utrolig trist og forferdelig at noe slikt har skjedd. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Tidligere har jeg ikke kommentert fordi jeg har vrt redd for si noe feil og at du skal bli sret. Jeg hper ikke du fler deg truffet av noe jeg skriver.

JEg har ikke ord.... Jeg vil at du skal vite at jeg tenker p deg og Maria hver dag. Hver eneste dag tenker jeg p det du og alle de andre auf-medlemmene har gtt igjennom. Hver eneste kveld fr jeg legger meg, sender jeg deg en tanke.

Bare se genseren gir meg frysninger. Du er s sterk. S utrolig sterk. Jeg beundrer deg utrolig mye. Du skriver p en s beskrivende mte. Du er virkelig en god skribent, det skal du ha.

Og miste folk man er glad i er utrolig tungt, det vet jeg for jeg har selv mistet ssken. Man glemmer de aldri, men etterhvert forsvinner litt av sorgen og man tenker p de med et smil rundt munnen. Alle de gode tingene. Men ting tar tid... Mye m bearbeides.. Som sagt, jeg beundrer deg, fine og sterke Marte! <3

birgitte

21.09.2011 kl.14:32

herregud :( S utrolig trist lese. Du er sterk som kommer deg videre om dagene. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, hverken til deg eller de andre som var p Utya, fordi jeg er redd for at noe skal bli sagt feil. Jeg visste selv om flere som var der, som dde og kom seg unna. Det hele er en stor tragedie. :( og se den genseren... Du er sterk, Marte!

Anita Vesth

21.09.2011 kl.20:05

Kjre Marte. Jeg hadde bestemt meg for ikke lese fler av innleggene dine for jeg blir s forferdelig lei meg og blir helt satt ut i flere timer. Men s gr jeg inn og leser de likevel, for jeg tenker p hva du m gjennomg. Ikke gi deg Marte, vi er stolte av deg. Jeg tenker p Maria og deg og mammaene deres hver eneste dag.

Rosserabgab

15.03.2012 kl.22:00

Ett kjapt sprsml

Jeg ar akkurat blitt med i auf og jeg lurer p hvor mye gebseren kosta

Marte Smith

15.03.2012 kl.22:50

Rosserabgab:200 eller 250 er ikke helt sikker :)

Victoria Holtet

01.06.2012 kl.17:59

fr man kjpt snne gensere uten vre medlem :) isfall hvor :) du kan svare meg p facebook eventuelt , eller bare svare her :) jeg har nemelig lyst p en genser , men har ikke s god tid til bli medlem :(

Marte Smith

02.06.2012 kl.00:03

Victoria Holtet: er ikke sikker p om det gr. du kan evt. kontakte AUF sentralt. og hvis du er medlem, s er du ikke ndt til vre aktiv :)

Skriv en ny kommentar

Marte Smith

Marte Smith

18, Nttery

18 r gammel AUFer fra Nttery. Ble skadet p Utya 22.juli. P denne bloggen har jeg skrevet min Utya-historie, jeg skriver om min hverdag og litt om mine meninger. Kontakt: martesmith@live.no

Kategorier

Arkiv

hits