Musikkens terapi.

De siste dagene har vært vanskelige. Jeg har kun gått rundt og tenkt på Maria hele tiden. Jeg savner henne så utrolig mye at det gjør helt vondt å bare si navnet hennes. Jeg var ved graven hennes for første gang på mandag sammen med Johanna og Emilie. Jeg har ikke orket å tenke på å gå dit en gang, før jeg ble spurt om jeg ville være med på mandagen. Jeg fikk plutselig helt utrolig lyst til å dra, så jeg kjøpte en vakker rose, og tok bussen til Borgheim. 

Jeg møtte jentene mine forann kirken og vi gikk side om side ned til kirkegården og bort til plassen hvor hun ligger. Å se det vakre navnet på et hjerte av tre var helt ubeskrivelig vondt... At jeg skulle stå sammen med to av mine venner og gråte ved graven til min beste venninne som kun ble 17 år, trodde jeg aldri at jeg skulle oppleve.. Maria hadde jo et langt og innholdsrikt liv forann seg.. Hun ville jo alle bare godt og at alle skulle leve i en trygg og retferdig verden. Ingen vil jo gjøre en person som Maria noe vondt! Men gud trengte vel den vakreste engelen fra jorden.. 

Men det var ikke bare vondt og trist å være ved graven hennes, jeg følte også en slags lettelse bre seg i kroppen. Jeg hadde endelig klart å trå det kjempe lange skrittet det var å dra for å besøke henne. Så det blir helt sikkert litt lettere neste gang jeg vil dit. For det meste var jeg bare ved minneshjørnet på skolen for å føle meg nær Maria. Så da hjørnet hennes på skolen ble fjernet, følte jeg meg først litt hjelpesløs, men det var da jeg kom på domkirken. Så jeg har vært der en del og felt mange tårer. En del roser og lys har blitt lagt ned av meg der i etterkant. Da jeg kom inn i kirken for første gang og spurte om jeg kunne legge ned rosen fikk jeg en stor klem av en av de som jobber der, og hun hvisket til meg at hun var glad for at vi unge også bryr oss, og at vi ikke glemmer.

Jeg håper Maria sitter og ser ned på oss fra en rosa sky oppe i himmelen, mens hun dingler med bena og koser med katten sin Jesper som hun var så uendelig glad i. Jeg smiler for meg selv mens jeg ser det for meg. 
Men når det er ekstra tøft, som de siste dagene har vært og jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre når jeg kjenner at tårene presser på og savnet blir vanskelig å takle, da setter jeg meg ned på senga mi, setter jeg på musikken Maria likte, og sanger som minner meg om de mange gode stundene vi har hatt sammen også synger jeg av full hals til alle tårene er ute og til smerten kjennes litt mindre ut. 

Sangtekster som minner meg om deg og alle gode minner.. <3

15 kommentarer

Johanna

14.09.2011 kl.18:14

så bra at du følte en lettelse over å se graven, jenta mi <3

ja, det gjorde utrolig vondt å se graven hennes, samtidig som det var HELT surrealistisk. å se navnet på en man kjenner så godt, det er helt uvirkelig.

tenker på deg, marte <3 og forresten så skriver du helt utrolig vakkert.

Annabel

14.09.2011 kl.18:22

Jeg synes du er utrolig sterk, Marte! Og du er definitivt en inspirasjon for andre som ikke klarer å skrive/snakke ut om følelser. Kjempe bra at du er så sterk :-)

Andrea

14.09.2011 kl.19:33

Selv om jeg ikke kjenner henne var det rart å se navnet hennes, og å tenke på at hun faktisk var der... Stå på videre, du er så sterk!

Ragnhild

14.09.2011 kl.22:17

Jeg får helt vondt inni meg av å lese at noen kan ha det så vondt som du har det. Absolutt ingen fortjener det! Jeg sender alle varme tanker til deg <3

sandrisas

14.09.2011 kl.22:39

Jeg gråter når jeg leser dette Marte. Du er så ufattelig sterk og at du klarer å sette ord på dette er helt enestående. Jeg kjenner jo hverken deg eller Maria men begge dere to er flotte mennesker! Maria fortjente ikke å dø i en alder av bare 17år. Men som du sier, så trengte gud henne kanskje som sin beste og vakreste medhjelper <3 Jeg beundrer deg så sterkt Marte og jeg håper vi treffes en dag! Da lover jeg deg at du skal få en stor og god klem ! :) <3

Ukjent

14.09.2011 kl.23:05

Utrolig sterkt å lese. Stå på videre, tenk på de gode minnene og vær sterk for Maria. Det er det hun hadde villet at du skulle gjort. Mistet selv en god venn av selvmord den 24 juli. Utrolig vanskelig, man sitter igjen med så mye spørsmål som man aldri vil få svar på.. Men livet går faktisk videre enten man tror det er mulig eller ei. Det er en tøff tid i vente med masse tårer og mye sorg, det gjelder bare å være sterk. Heier på deg og kondolerer på det sterkeste! (<3)

llisesorvik.blogg.no

15.09.2011 kl.07:02

Uff, dette hørtes veldig trist ut. Du er veldig flink til å skrive da. Selv om dette var kjempe leit!

Svein

15.09.2011 kl.12:55

Utrulig trist å lese.Det var nok grusomt tungt å besøke graven første gangen,men som du sier...også godt å få legge ned en rose,grine,bare være der....

Yvonne

15.09.2011 kl.17:15

Varme tanker til deg.. <3

Komentere min blogg?

Mari

15.09.2011 kl.18:59

Veldigt bra skreve.. Finblogg ♥ :)

Mari

15.09.2011 kl.19:00

Veldigt bra skreve.. Finblogg ♥ :)

Lisbeth

16.09.2011 kl.10:45

Det gjør så godt å lese det du skriver. En flott måte å sette ord på sorgen.<3

Vilde Andresen

21.09.2011 kl.22:10

herregud! jeg gråter når jeg leser bloggen din! jeg mistet Birgitte, hun var en veldig god venn av meg så jeg er helt knust, men jeg kan virkelig ikke tenke meg en gang hvordan du har det. du må bare vite at du er utrolig sterk som klarer deg gjennom dette. Og jeg ser virkelig opp til deg! du skal vite at du aldri vil bli glemt gjennom dette! hver gang jeg hører om Utøya tenker jeg på deg og Maria, og selvfølgelig Birgitte. du er virkelig sterk! vit det!

Ida Marie Ingelin

27.09.2011 kl.19:22

Kjære Marte. Jeg beundrer deg for at du er så utrolig sterk. Jeg kjenner deg kun igjennom Maria, men hver gang jeg ser deg vil jeg gi deg en stor klem. Keep up. Så lenge vi holder oss oppe vet jeg Maria titter ned på oss og smiler. Ida<3

scav- kommenterer tilbake!

01.10.2011 kl.15:05

sv;- takk for kommentar!

ha en fin helg videre!

Skriv en ny kommentar

Marte Smith

Marte Smith

18, Nøtterøy

18 år gammel AUFer fra Nøtterøy. Ble skadet på Utøya 22.juli. På denne bloggen har jeg skrevet min Utøya-historie, jeg skriver om min hverdag og litt om mine meninger. Kontakt: martesmith@live.no

Kategorier

Arkiv

hits