Musikkens terapi.

De siste dagene har vrt vanskelige. Jeg har kun gtt rundt og tenkt p Maria hele tiden. Jeg savner henne s utrolig mye at det gjr helt vondt bare si navnet hennes. Jeg var ved graven hennes for frste gang p mandag sammen med Johanna og Emilie. Jeg har ikke orket tenke p g dit en gang, fr jeg ble spurt om jeg ville vre med p mandagen. Jeg fikk plutselig helt utrolig lyst til dra, s jeg kjpte en vakker rose, og tok bussen til Borgheim.

Jeg mtte jentene mine forann kirken og vi gikk side om side ned til kirkegrden og bort til plassen hvor hun ligger. se det vakre navnet p et hjerte av tre var helt ubeskrivelig vondt... At jeg skulle st sammen med to av mine venner og grte ved graven til min beste venninne som kun ble 17 r, trodde jeg aldri at jeg skulle oppleve.. Maria hadde jo et langt og innholdsrikt liv forann seg.. Hun ville jo alle bare godt og at alle skulle leve i en trygg og retferdig verden. Ingen vil jo gjre en person som Maria noe vondt! Men gud trengte vel den vakreste engelen fra jorden..

Men det var ikke bare vondt og trist vre ved graven hennes, jeg flte ogs en slags lettelse bre seg i kroppen. Jeg hadde endelig klart tr det kjempe lange skrittet det var dra for beske henne. S det blir helt sikkert litt lettere neste gang jeg vil dit. For det meste var jeg bare ved minneshjrnet p skolen for fle meg nr Maria. S da hjrnet hennes p skolen ble fjernet, flte jeg meg frst litt hjelpesls, men det var da jeg kom p domkirken. S jeg har vrt der en del og felt mange trer. En del roser og lys har blitt lagt ned av meg der i etterkant. Da jeg kom inn i kirken for frste gang og spurte om jeg kunne legge ned rosen fikk jeg en stor klem av en av de som jobber der, og hun hvisket til meg at hun var glad for at vi unge ogs bryr oss, og at vi ikke glemmer.

Jeg hper Maria sitter og ser ned p oss fra en rosa sky oppe i himmelen, mens hun dingler med bena og koser med katten sin Jesper som hun var s uendelig glad i. Jeg smiler for meg selv mens jeg ser det for meg.
Men nr det er ekstra tft, som de siste dagene har vrt og jeg ikke helt vet hva jeg skal gjre nr jeg kjenner at trene presser p og savnet blir vanskelig takle, da setter jeg meg ned p senga mi, setter jeg p musikken Maria likte, og sanger som minner meg om de mange gode stundene vi har hatt sammen ogs synger jeg av full hals til alle trene er ute og til smerten kjennes litt mindre ut.

Sangtekster som minner meg om deg og alle gode minner.. <3

15 kommentarer

Johanna

14.09.2011 kl.18:14

s bra at du flte en lettelse over se graven, jenta mi <3

ja, det gjorde utrolig vondt se graven hennes, samtidig som det var HELT surrealistisk. se navnet p en man kjenner s godt, det er helt uvirkelig.

tenker p deg, marte <3 og forresten s skriver du helt utrolig vakkert.

Annabel

14.09.2011 kl.18:22

Jeg synes du er utrolig sterk, Marte! Og du er definitivt en inspirasjon for andre som ikke klarer skrive/snakke ut om flelser. Kjempe bra at du er s sterk :-)

Andrea

14.09.2011 kl.19:33

Selv om jeg ikke kjenner henne var det rart se navnet hennes, og tenke p at hun faktisk var der... St p videre, du er s sterk!

Ragnhild

14.09.2011 kl.22:17

Jeg fr helt vondt inni meg av lese at noen kan ha det s vondt som du har det. Absolutt ingen fortjener det! Jeg sender alle varme tanker til deg <3

sandrisas

14.09.2011 kl.22:39

Jeg grter nr jeg leser dette Marte. Du er s ufattelig sterk og at du klarer sette ord p dette er helt enestende. Jeg kjenner jo hverken deg eller Maria men begge dere to er flotte mennesker! Maria fortjente ikke d i en alder av bare 17r. Men som du sier, s trengte gud henne kanskje som sin beste og vakreste medhjelper <3 Jeg beundrer deg s sterkt Marte og jeg hper vi treffes en dag! Da lover jeg deg at du skal f en stor og god klem ! :) <3

Ukjent

14.09.2011 kl.23:05

Utrolig sterkt lese. St p videre, tenk p de gode minnene og vr sterk for Maria. Det er det hun hadde villet at du skulle gjort. Mistet selv en god venn av selvmord den 24 juli. Utrolig vanskelig, man sitter igjen med s mye sprsml som man aldri vil f svar p.. Men livet gr faktisk videre enten man tror det er mulig eller ei. Det er en tff tid i vente med masse trer og mye sorg, det gjelder bare vre sterk. Heier p deg og kondolerer p det sterkeste! (<3)

llisesorvik.blogg.no

15.09.2011 kl.07:02

Uff, dette hrtes veldig trist ut. Du er veldig flink til skrive da. Selv om dette var kjempe leit!

Svein

15.09.2011 kl.12:55

Utrulig trist lese.Det var nok grusomt tungt beske graven frste gangen,men som du sier...ogs godt f legge ned en rose,grine,bare vre der....

Yvonne

15.09.2011 kl.17:15

Varme tanker til deg.. <3

Komentere min blogg?

Mari

15.09.2011 kl.18:59

Veldigt bra skreve.. Finblogg ♥ :)

Mari

15.09.2011 kl.19:00

Veldigt bra skreve.. Finblogg ♥ :)

Lisbeth

16.09.2011 kl.10:45

Det gjr s godt lese det du skriver. En flott mte sette ord p sorgen.<3

Vilde Andresen

21.09.2011 kl.22:10

herregud! jeg grter nr jeg leser bloggen din! jeg mistet Birgitte, hun var en veldig god venn av meg s jeg er helt knust, men jeg kan virkelig ikke tenke meg en gang hvordan du har det. du m bare vite at du er utrolig sterk som klarer deg gjennom dette. Og jeg ser virkelig opp til deg! du skal vite at du aldri vil bli glemt gjennom dette! hver gang jeg hrer om Utya tenker jeg p deg og Maria, og selvflgelig Birgitte. du er virkelig sterk! vit det!

Ida Marie Ingelin

27.09.2011 kl.19:22

Kjre Marte. Jeg beundrer deg for at du er s utrolig sterk. Jeg kjenner deg kun igjennom Maria, men hver gang jeg ser deg vil jeg gi deg en stor klem. Keep up. S lenge vi holder oss oppe vet jeg Maria titter ned p oss og smiler. Ida<3

scav- kommenterer tilbake!

01.10.2011 kl.15:05

sv;- takk for kommentar!

ha en fin helg videre!

Skriv en ny kommentar

Marte Smith

Marte Smith

18, Nttery

18 r gammel AUFer fra Nttery. Ble skadet p Utya 22.juli. P denne bloggen har jeg skrevet min Utya-historie, jeg skriver om min hverdag og litt om mine meninger. Kontakt: martesmith@live.no

Kategorier

Arkiv

hits