Tilbake til Utøya...

I morgen skal jeg ta bussen til Oslo med mamma. Vi skal gå gjennom Regjeringskvartalet, som ut fra bilder jeg har sett så ut som en by i krig. De har vel ryddet opp litt, og jeg forventer ikke akkurat å se blod på bakken. Men jeg skal legge ned en rose, for de som døde og for de som ble skadd. De som ble drept og såret av en syk høyreekstremist, en mann som gjør at jeg ikke sover om natten og at jeg blir redd bare noen lukker en bildør. 
Jeg skal tenke på alle de som led 22.07.11 og de som fortsatt lider, ikke på han som forårsakte grusomheten, han fortjener ikke èn eneste tanke til av verken meg eller oss som ikke har noe med han å gjøre. Jeg skal ikke tenke på han før rettssaken starter. Jeg skal ihvertfall forsøke!

De fleste har sikkert fått med seg at de som var på øya og som vil, skal reise tilbake nå til helga. Jeg skal det, og har en følelse i kroppen som det egentlig ikke går helt an å beskrive, jeg gleder meg kjempe masse til å møte mange herlige mennesker igjen som betyr utrolig mye for meg, men jeg gruer meg også helt utrolig mye til å dra på selve øya. Å gå så rolig der jeg sist løp for livet bort fra en politimann som skøyt mot oss. 

Jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å reagere når jeg ser stedet der jeg lå blødende ved siden av døde venner sist gang jeg var der. De har garantert oss at vi ikke kommer til å se noe som helst tegn til at det har skjedd noe der, men jeg er redd for at det kommer til å komme bilder opp på netthinnen min som går som en film, av hva jeg så og hva jeg hørte av lyder og alle luktene kommer helt sikkert til å komme tilbake. 

Jeg gruer meg også helt utrolig mye til å se igjen en politimann i uniform. Jeg har alltid forbundet den uniformen med en trygghet. Hvis jeg gikk på Brygga i Tønsberg om kvelden og noen ekle mennesker gikk mot meg eller mot de jeg gikk med var det alltid enten en vakt eller en politimann som ba de om å gå. Og det skapte trygghet, ihvertfall for meg. Det tok kun èt sekund å fjerne denne tryggheten.
Etter skytingen har jeg ungått steder hvor jeg vet det er politi. Jeg får vondt i magen bare jeg tenker på uniformen hans, og tryggheten vi har til politi som han utnyttet på den mest grusomme måten!
Til og med sirener og hellikopterlyden får det til å knytte seg i magen på meg! Da jeg lå nede kunne jeg høre sirenene langt borte, men skytingen fortsatte for fullt! Jeg hørte også et hellikopter som jeg var helt sikker var politiet, men jeg var for redd til å se opp. Hellikopteret skapte en falsk trygghet, men den fikk meg aldri til å se opp. For jeg hørte fortsatt skuddene, og jeg tenkte for meg selv at for hvert smell, kan en jeg kjenner eller en frihetskjemper falle. For det er det vi kjemper for.
Frihet og rettigheter for alle!
Men jeg gleder meg virkelig til å se alle de nydelige menneskene igjen, selv om det kommer til å bli kjempe tøft og vanskelig!

Jeg skal skrive om hvordan det var å komme tilbake til øya, når jeg kommer hjem igjen. 

12 kommentarer

isfv.blogg.no

18.08.2011 kl.21:09

Masse lykke til vennen!<3

Josefine

18.08.2011 kl.21:41

kjære kjære deg<3 du er så fantastisk, flott og sterk! Lykke lykke til skal tenke på deg i helgen og gleder meg til å se deg når du kommer tilbake!

Du har noen helt utrolige bra og viktige poster nedover her, og du skulle bare vist hvor glad men samtidig trist jeg blir av å lese de. Men bloggen din betyr noe fordi de kommer fra en viktig jente med viktige meninger! :)

Kjempe glad i deg søta<3 og tenker på deg masse

Svein

18.08.2011 kl.23:40

Du er sterk jente!

Eg skal tenke på dåke alle i helga.

klem

Marianne

19.08.2011 kl.11:44

Du skriver så godt Marte! Fortsett med det! Klem fra Marianne

AMALIE

19.08.2011 kl.15:54

ååh, masse lykke til!

Kristin

19.08.2011 kl.16:27

Du skriver utrolig fint Marte! Du er virkelig tøff!

Kalle

19.08.2011 kl.19:42

Kjære Marthe. Jeg sitter her og leser så tårene triller.Jeg vet du har det vondt. Har lyst til å fortelle deg en ting som mamman min sa til meg før hun døde: .."Husk at sorgen er noe som kjennes bedre ut etter hvert som tiden går, hadde det ikke vært sånn så hadde vi ikke klart å leve videre. Men det er viktig å sørge og å være lei seg så lenge man føler for det ! ".... og det kan ta lang tid. Lykke til i helgen, det går bra !! Etterhvert føler du deg tryggere, men akkurat nå må du bare følge det som kjennes riktig ut. Fatt mot og store klemmer fra "gammalnabo'n" :-)

Charlotte

20.08.2011 kl.21:40

Kjære Marte <3

Har nå lest igjennom bloggen din, og tårene triller som bare det! Jeg vil fortelle deg hvor mye jeg beundrer deg og ditt pågangs mot etter denne grusomme hendelsen! Du er en fantastisk jente!! Jeg vil også dele med den noen visdomsord fra min tante, som fortalte meg like etter at hennes datter døde "Delt sorg er halv sorg, mens delt glede er dobbel glede" Ta vare på de gode minnene! Er her for deg! <3

Diinoo

21.08.2011 kl.12:15

håper det gikk bra og være på Utøya igjen! <3

Marianne

21.08.2011 kl.17:23

Sender deg en varm klem fordi jeg tenker på deg <3

♥ M a l e n e

21.08.2011 kl.22:20

Lykke til tilbake til Utøya! Jeg håper at det vil gå bra for deg og at du får igjen tryggheten til Politiet, sirener og helikopter. Ingen andre en dere som har vært på Utøya vet hvordan det var. Jeg tenker mye på deg og alle de andre som var der og som aldri kommer tilbake. Vær sterk!

Lykke til videre!<3

Åsne Eileen

22.08.2011 kl.21:21

lykke til :) eg føler med deg !!

Skriv en ny kommentar

Marte Smith

Marte Smith

18, Nøtterøy

18 år gammel AUFer fra Nøtterøy. Ble skadet på Utøya 22.juli. På denne bloggen har jeg skrevet min Utøya-historie, jeg skriver om min hverdag og litt om mine meninger. Kontakt: martesmith@live.no

Kategorier

Arkiv

hits