Hvis jeg gjorde det annerledes...

Del to av historien kommer ikke i dag. Både fordi jeg vil snakke med folkene rundt historien for å spørre om det er greit at jeg skriver om det, og fordi denne dagen har vært slitsom. Det eneste som har vært i tankene mine hele dagen og hele natt til i dag har vært Maria, og alle "hvis'ene". Jeg tenker på hva hvis jeg hadde gjort det sånn, hva hvis vi hadde vært et annet sted på øya, hvor han ikke gikk. 

Så fort jeg sier dette til noen, får de helt panikk og sier at det var en situasjon jeg ikke hadde kontroll over, og innerst inne vet jeg at det er sant. Men tankene popper opp i hodet mitt igjen og igjen. 



Jeg har ikke ord for hvor mye jeg savner deg, Maria! <3 <3

8 kommentarer

Happypain

07.08.2011 kl.18:31

:((( så utrolig trist. Kondolerer... ord blir så fattige ... <3

Sara ! Kommenterer tilbake

07.08.2011 kl.18:42

Kondolerer !:(

Ane Borghild

07.08.2011 kl.18:47

kondolerer så utrolig masse! leit..

Marianne

07.08.2011 kl.19:00

Det er helt naturlig at man vil tenke slik, ALLE ville tenkt det samme. Men det er så enkelt å tenke i ettertid " Tenk om..".. Man handler instiktvis der og da i en situasjon, rett og slett fordi det er slik kroppen vår reagerer. Det hadde vært unaturlig om du ikke tenkte slik, men jeg håper inderlig at du tillater deg selv til å godta hvordan din kropp reagerte der og da, og klare å leve med det. Jeg håper du har styrke i deg kjære deg. Styrke til å kjempe for dine interesser, ivareta ditt engasjement og bringe dette videre for din egen del, for din families del og ikke minst for venninen din<3

MELINDA

07.08.2011 kl.19:13

kondolerer. det er så sinnsykt urettferdig.

KATRINE PEDERSEN

07.08.2011 kl.21:20

Kjære lille deg, nå fikk jeg virkelig vondt. Stor klump i halsen. Har lest nedover nå, og jeg har ikke ord. Jeg kjenner igjen tankegangen din. "Hvis jeg bare hadde ..", men fortiden kan ikke endres på, og uansett hvor mye man grubler og tenker over det. Uansett hvilkene fantastiske planer og idèer som dukker opp i ettertid, "Hvorfor gjorde ikke jeg (vi) slik ..?", så nytter det ikke. Og det gjør vondt, det tar tid og det blir et sår som sakte men sikkert gror igjen. Men arr vil det alltid være, selv om dem med tiden ikke alltid vil være like synlige. Jeg husket når jeg mistet personen som stod meg nær, og som er den nærmeste jeg har mistet hittil uventet og brått, så sa en person til meg at med tiden vil kanskje det vonde bli til en del av det gode. At det forferdelige som skjedde, vil bli en lærdom. Jeg husker når jeg hørte det, klarte jeg ikke å få det til å klikke. Det var ikke sant. Hvordan kunne det komme noe godt ut av det her? Men det gjorde det faktisk, på visse punkter. Helt forferdelig, men også sant.

Sorg finnes i de fleste mennesker, og dem som ikke har opplevd det, vil mest sannsynlig en dag i fremtiden miste en som står nær. Men det hjelper ikke, for hver sorg er forskjellig når det kommer til punkt og prikke. Det finnes ingen konkrete råd å komme med, dessverre. For det eneste man vil, som kanskje før var så enkelt og noe man så på som en liten bagatell og selvfølge, ikke nå lenger mulig. Jeg har ikke annet råd, enn å la tårene komme om du føler for det. Vær åpen og snakk om det, ha noen nære rundt deg og tilbring tid med dem som står deg nær og som du er glad i. Jeg kjenner igjen tanken du kanskje får nå, at en mangler, og jeg kan tenke meg av egne erfaringer hvor vondt det gjør. Men husk en ting: Hun er ikke borte, borte blir hun aldri. Hun vil alltid leve med deg i hjertet, tankene og minnene uansett hvor du er. Og i drømmene møtes dere igjen, og kanskje en gang i fremtiden kan dere bygge videre på livet dere hadde sammen? For hvem vet hva som skjer etter døden? En ting er sikkert, hun er fortsatt med deg i hjertet. Det kan ingen ta i fra deg.

Jeg ønsker deg alt godt, virkelig. Håper ikke du tok noe av det jeg skrev feil, jeg mente det godt.

Maria Haaland

08.08.2011 kl.11:11

Sv: ja, det var det:-)

Off, det er helt forferdelig alt som har skjedd. Du er en STERK person. Kondolerer så mye:(

Christina Lausen

12.09.2011 kl.12:38

Man kan ikke gøre for at man tænker sådan, tror jeg alle ville, men må være helt forfærdeligt når det er sådan en situation her. Når det drejer sig om liv eller død.

Tænker på dig.

Klem

CHristina (Danmark)

Skriv en ny kommentar

Marte Smith

Marte Smith

18, Nøtterøy

18 år gammel AUFer fra Nøtterøy. Ble skadet på Utøya 22.juli. På denne bloggen har jeg skrevet min Utøya-historie, jeg skriver om min hverdag og litt om mine meninger. Kontakt: martesmith@live.no

Kategorier

Arkiv

hits