Siste innlegg.

Dette er det siste innlegget jeg skriver på bloggen. Grunnen er mange ting, men jeg vil gjerne si en ting. Og det er: tusen takk for alle fine kommentarer og støttende meldinger på Facebook og mail. Jeg får aldri sagt det nok ganger! Jeg har virkelig satt pris på det og det har støttet meg veldig i en tung tid. Jeg har blitt utrolig glad i dere som har fulgt bloggen min, selv om jeg ikke har møtt de fleste av dere. Så tusen takk for all kjærligheten! Dere er unike, alle som en. 

Jeg ble 19 år i går, og det feiret jeg på fylkesledersamling i støttegruppa. Og søtere mennesker skal man lete lenge etter! Jeg hadde en super bursdag. Så tusen takk til alle som gjorde den så fin, spesielt min kjære Marthe potetmos! 

All min kjærlighet til dere gode mennesker. Takk for meg <3 

Du må prøve.

Du må prøve. Du må tørre.

Du må utfordre deg selv til å gjøre ting egentlig ikke tør, for å overvinne dine frykter. Ikke la angsten styre livet ditt, styr det selv. Du må sitte ved roret. 

Ikke la noen fortelle deg at du ikke kan. Vis dem at du er sjefen. Jeg vet at du kan klare akkurat det du har lyst til. Du kan nå dine drømmer, du må bare ha troen på deg selv. Jeg heier på deg!

Masse kjærlighet fra meg til dere! 

Et år og seks måneder.

Et og ethalvt år. 18 måneder. Minnene fortsatt like tydelige og savnet like stort. 



Kvelden Maria konstant skravlet om Foo Fighters konserten hun hadde vært på dagen før. En liten smule irriterende da, men et fint minne nå. Always and forever. 

Velkommen 2013!

Nytt år, nye sjangser. Som John Lennon synger: Let's hope it's a good one. Without any fear.

Dere har helt sikkert merket at blogginnleggene blir kortere og færre etterhvert som tiden går, og det er rett og slett fordi jeg begynner å gå tom for ord. Jeg klarer ikke lenger å beskrive hvordan jeg har det eller hvordan dagene går. Jeg skulle gjerne skrevet, så dere kunne lest hver dag, men det klarer jeg ikke. 

2012 har vært et utfordrende år. Fengslingsmøter, møter med advokat, rettssak, vitningen, masete journalister og mange småting som jeg aldri trodde jeg skulle trenge å tenke på en gang. Og på vanskelige dager så er det utrolig godt når fantastiske mennesker som dere som leser bloggen min tar dere tid til å skrive en kommentar, en mail eller en melding. Dere skal vite at jeg setter utrolig stor pris på alle meldingene jeg får og at jeg prøver å svare så godt jeg kan! 

Bittelillejulaften fikk jeg en melding på som jeg ikke ventet å få idet hele tatt. Mobilen jeg aldri fikk igjen etter Utøya, var blitt funnet igjen. Damen sendte meg et av bildene som var på mobilen og da kom virkelig tårene. Maria og meg på Slottsfjellfestivalen. Jeg trodde jeg aldri skulle få igjen noen av bildene fra den siste tiden, så da kom følelsene plutselig tilbake. Alle på en gang. 

I juletiden har savnet etter Maria vært ekstra sterkt. Hun elsket julen av hele sitt hjerte og spredte juleglede ved å arrangere juleverksteder. Jeg var ikke på noe juleverksted i år, som i fjor. Jeg vil ikke på det heller. Det føles så feil uten henne.
På graven hennes 24.desember var det så vakkert. Den lyste opp med lykter og lys. Noen hadde også tråkket en hjerteform i snøen rundt stenen. Det var ikke et eneste menneske der da jeg stod der en stund etter å ha satt ned et lys. Det var helt stille, det eneste jeg hørte var kirkeklokkene som varslet at gudstjenesten skulle begynne.  
Jeg savner min besteMaria mer enn ord kan beskrive. Det har gått så lang tid, men jeg husker alt så godt! Latteren og smilet. One Tree Hill-kveldene med taco og godteri, Harry Potter og Twilight lesing på senga om kvelden og løping til bussen om morgenen. Det er et og et halvt år siden jeg sist så henne, og jeg klarer bare ikke å skjønne det. Hun må jo sende meg en melding og spørre om jeg kan komme med joggebuksa hennes snart. Hun må jo ringe meg for å fortelle meg et eller annet hun syns er flaut igjen snart. Jeg savner det så utrolig mye. Jeg savner henne, bestevennen min. Mariamin! 



Håper det ligger flere bilder på mobilen enn det jeg husker å ha tatt.

Jeg håper dere har hatt en fin jul! Masse kjærlighet fra meg med ønsker om alt godt i det nye året. <3

God jul!

Jeg ønsker alle dere fine mennesker en super jul! Ha en fredfull tid med venner og familie :)



Tusen takk til alle som stemte meg på bloggkonkurranssen!

Jeg vant ikke, men dere kan lese om vinneren HER og bloggen hennes HER 

Fine jenter!

Johanne og Linda, gode jentene!

Bare 274 dager til valget!



<3 Dere er så herlige! 

Hvit blondekjole.

Vi går langs veien. Bare hun og jeg. Vi holder hender og smiler til hverandre. Vi er bestevenner. Hun plukker forsiktig opp en blomst gir den til meg og ler. Den hvite blondekjolen blåser i takt med vinden. Blomsten, hun har fått med roten. Jeg begynner å gråte. "Han rev meg opp av jorden" hvisker hun inn i øret mitt. "Med rot og det hele. Nå kommer det ingen ny blomst." Jeg lukker øynene å vil skrike, men ingen lyd kommer ut. Bare ekko av hennes siste ord. Jeg åpner øynene igjen, hun er ikke der lenger. Jeg holder om blomsten så hardt at det gjør vondt i hånden. Den har visnet. 



Budapest i bilder og ord.

Hei søte mennesker!

Endelig kommer det bilder fra Budapestarturen jeg var på for en ukestid siden. Turen var helt utrolig fantastisk! Mat var god, shoppingtilbudet var bra og billig, selve byen var utrolig nydelig og menneskene jeg reiste med gjorde dagen uforglemmelige! 

Vi tok ingen bilder på flyturen nedover, men fra vi kom ned den første dagen. 

Linda og jeg fant Las Vegas!

Dag 2:

Linda <3

Dag 3:




Mamma <3





Dag 4 og hjemreise:



Tusen takk til Linda, mamma og Trude for en helt fantastisk fin tur! Jeg kommer aldri til å glemme alt vi gjorde og opplevde. 

Koser meg i Budapest!

Hei fine mennesker! Nå er jeg i Budapest med Linda, mamma og Trude. Det er helt utrolig fint her! Billig og god mat. Skikkelig luksushotell med spa og konge utsikt. Masse bra shoppingmuligheter, som vi selvfølgelig benytter oss av! Det er supert her! Jeg skal legge ut bilder når jeg kommer hjem :)

Fantasi.

Noen dager er det så lett å bare la tankene fly bort. La fantasien lage sin egen lille drømmeverden. Et perfekt sted hvor ingenting vondt kan skjer. Et sted hvor ondskap er et ukjent ord. Et sted hvor Kardemommebyloven er det som trengs, for at alle skal være venner. Jeg liker å drømme meg bort. Til et sted hvor jeg kan være sammen med Maria igjen. Hvor jeg bare kan snakke med henne, le sammen med henne og bare ha det bra. Dra på Meny i friminuttet for å kjøpe kylling eller de små ribbebitene hun elsket. Gjøre de tingene jeg savner aller mest.

Min lille fantasiverden blir en virkelighetsflukt. Alt er som jeg vil ha det der. Ingen trusler eller redsel, bare latter og gode ord. 
Ingenting kan ta bort det som skjedde. Ord kan trøste, klemmer kan varme og hverdagen gir rutiner. Men lydene og bildene dukker opp når jeg minst venter det. Det henger over meg som en grå sky. Gråfargen dekker for øynene mine. Verden blir fargeløs og vond. Noen ganger tar jeg meg selv i å be til Gud. Jeg er ikke troende, men av og til hjelper det. Selv om jeg aldri får noe svar.

Jeg har blitt, som jeg har sagt før, "hun som var på Utøya", så det er greit at jeg ikke orker alt, det er greit at jeg bruker sovetabletter, det er greit om jeg kommer forsent til en avtale fordi jeg må til psykologen eller på møte med advokaten. Alt blir ok, bare jeg nevner ordet Utøya. Alle skjønner hvorfor, uansett hva. Folk stopper, snubler i ordene og sier til meg "Jeg er redd for å drite meg ut, eller si feil". Svært få sier feil eller gjør feil. 

Jeg har dårlig samvittighet. For at jeg ikke klarer å komme over det som skjedde i fjor sommer. Jeg vet at det er så mange i verden som opplever liknende, hver eneste dag. Som lever i frykt og uvitenhet. I frykt for å gå til skolen eller lurer på om de kanskje i morgen klarer å skaffe nok mat til å mette familien sin. Jeg vil sette pris på livet, hver dag. Smile med et ekte smil, hver dag. Være aktiv i AUF, uten å være redd. Jeg vil leve livet. Men livet lever jeg best i fantasien. 




Husk å stemme på bloggen min som Vestfolds beste blogger! Tb blogg N til 2303.

Kjærlighet! 

Les mer i arkivet » Mars 2013 » Januar 2013 » Desember 2012
Marte Smith

Marte Smith

19, Nøtterøy

19 år gammel AUFer fra Nøtterøy. Ble skadet på Utøya 22.juli. På denne bloggen har jeg skrevet min Utøya-historie, jeg skriver om min hverdag og litt om mine meninger. Kontakt: martesmith@live.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits