Søte små. Fifi og Muffi!
Barndomsminner!
Jeg er så glad for at du fortsatt er her, kjære Frida!
Takk for at du støtter meg! Klagemuren min <3 Kjærlighilsen Klagemuren din.
Frida!
Barn av regnbuen.
Delta gjerne på dette i oslo. LINK. Ta med en eller fler roser og pynt opp byen!
Jeg håper det går bra med dere. Tusen tusen takk for alle nydelige meldinger, mail, brev og kommentarer! Setter veldig stor pris på det :) Dere er virkelig fantastiske!
Bilde//Frida Skoglund
Rettssaken.
På mandag begynner rettssaken, som sikkert de fleste har fått med seg at varer i 10 uker. Den perioden kommer jeg ikke til å skrive noe på bloggen min i det hele tatt. Dagene blir tøffe og jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å reagere. Derfor velger jeg å legge bort bloggen under hele rettssaken. Jeg håper at dere respekterer dette. Og siden det er en god stund til jeg skal skrive neste gang, så benytter jeg dette innlegget til å takke dere for all støtten dere har vist meg. Dere er helt fantastiske og jeg setter utrolig stor pris på alt dere skriver til meg. Jeg leser alt, det er bare at jeg rekker ikke alltid å svare.
Masse kjærlighet fra meg. ❤
En kamerat er borte.
Minneord for Frank Nedregaard.
"Det er med dyp sorg vi har mottatt nyheten om at lokallagsleder i Lillehammer AUF og tidligere fylkessektretær i AUF More og Romsdal, Frank Nedregaard, døde i dag. Frank var alt det beste i ordet "kamerat". Han var omsorgsfull, lojal og engasjert. Og urokkelig i sin tro på arbeiderbevegelsens verdier. Frank var ansatt som fylkessektretær i AUF i Møre og Romsdal 2003 til 2007. Han la ned et stort arbeid og hadde et ekte engasjement for arbeiderbevegelsen. Han vil bli dypt savnet."
Eskil Pedersen
Leder AUF
Jeg finner ikke ord. Takk for de korte, men koselige samtaler, Frank. Du var et godt og omsorgsfult menneske. Vi kjente hverandre ikke lenge, men jeg glemmer verken deg eller dine ord. 
Hvil i fred. ♥
Hånd i hånd.
I tro håp og kjærlighet. En fredag i juli man aldri kan glemme. Mange ble tatt i fra oss, men vi står sammen. Uvirkelig nært, men samtidig så fjernt. De kjempet og knivet, men ble tatt vekk fra livet. I våre drømmer er alt så bra. Men når vi våkner, hva har vi da? Alle gråter tunge tårer, tenk at no' sånt no kunne skje. Hånd i hånd vi holder sammen. Uansett i tro, håp og kjærlighet.
Vi står her igjen og titter tilbake. Savnet er stort, men livet må gå videre. Minutt for minutt, til det tar slutt. Vi var altfor sene, men står ikke alene. Vi tenner et lys for de minnene vi har. Gleder og sorger, vi deler i lag. Alle gråter tunge tårer, tenk at no' sånt no' kunne skje. Hånd i hånd vi holder sammen. Uansett i tro, håp og kjærlighet. Kjærlighet. Kjærlighet. Kjærlighet.
Alle gråter tunge tårer, tenk at no' sånt no' kunne skje. Hånd i hånd vi holder sammen. Uansett i tro, håp og kjærlighet. Holder sammen, våre hender. Holder sammen. Holder sammen i tro, håp og kjærlighet.
Frida ? Hånd i Hånd - Minnesang etter 22 Juli 2011 Oslo /
Jeg savner deg så utrolig mye.
Jeg vet at jeg er for sent ute til årets første bad.. Men det er så utrolig kaldt! Du hadde vel tvunget meg uti det iskalde vannet for over en måned siden. Skulle ønske du kunne gjøre det.
Jeg har gått i shorts et par ganger, bla på bursdagen din. Det var iskladt og jeg mistet all følelse begge bena. Du hadde garantert gått i shorts og singlett, hakket tenner og sagt at du ikke var kald.
Har hørt på denne hundre ganger i dag. Som vi alltid pleide å gjøre.
Svar på spørsmål ang. Utøya
Her er svarene på spørsmålsrunden min. Jeg har tatt bort en del av spørsmålene.
Mens du gikk rundt på øye, så du mye blod og skuddskader og døde menensker?
Ja, dessverre.
Så du folk ble skutt?
Ja.
Gråt du under hendelsen?
Jeg gråt ikke under selve hendelsen. Jeg konsentrerte meg bare om å overleve.
Hvordan går det med deg nå?
Opp og ned. Mye sliten. Men jeg klarer meg, jo.
Hvor lenge har du kjent Maria, og hvordan ble dere kjent?
Vi møtte hverandre for første gang da vi var tre eller fire år, vi gikk i samme barnepark. Men vi ble godt kjent i andre klasse på barneskolen.
Kjente du noen andre som ble drept?
Ja.
Hvordan går det med deg nå, kontra for et halvt år siden?
For et halvt år siden var jeg i sjokk. Nå er det sorg og traumer jeg sliter med.
Er sorgen blitt lettere å bære?
Den er ikke lettere, bare annerledes.
Må du vitne i rettssaken, hva blir det isåfall du må fortelle om?
Ja. Jeg skal fortelle min historie og sikkert svare på evt. spørsmål de har.
Skal du gå på skole til høsten, eller gjøre noe annet?
Skal ikke gå på skole. Skal gå praksis i en barnehage.
Kjente du Bano Rashid?
Nei, snakket bare med henne to ganger.
Er du forelsket?
Ja :)
Hva gjør du hvis dommeren sier at du må vitne mens siktede er i rommet?
Det tror jeg ikke at jeg klarer.
Fikk du lommeboken din igjen?
Nei..
Hva er verst, sorgen eller frykten?
Sorgen. Men frykten forsterker sorgen.
Besøker du Marias grav ofte?
Er litt forskjellig. Noen ganger er jeg der flere ganger i løpet av en dag, men så kan det gå et par uker før jeg er der igjen.
Har du noen råd om å komme seg videre etter et tap av en kjære?
Har ikke noen råd, dessverre. Det eneste jeg kan si er at man må prøve å huske personen og minnene man har med de. Jeg tror at hvis man fokuserer på hvordan personen levde og ikke hvordan h*n gikk bort, blir sorgen lettere å takle.
Føler du at du kommer deg videre, eller står du fortsatt fast i sommerferien?
Står ganske fast.
Hvordan er livet etter at du sluttet på skolen?
I det sekundet jeg skrev fra meg skoleplassen kjentes det ut som om ti kilo med murstein ble løftet bort fra skuldrene mine. Skolearbeidet var bare et stressmoment, jeg klarte ikke å fokusere og var mer hjemme enn jeg var på skolen. Så jeg er glad for at jeg sluttet.
Hvordan blir russetiden din tror du?
Jeg blir jo ikke russ. Men jeg skal være med kullet mitt når de er russ!
Er du ofte med den gjengen du og Maria var i, eller er du mest med Auf vennene dine?
Jeg er en god del med begge. Men er nok mest med AUF folka.
Hvordan har du det?
Som jeg svarte i stad, opp og ned.
Jeg leste at du er innkalt som vitne. Kommer du til å fortelle her hva som skjedde frem til dere ble skutt på ( etter at du har vitnet ) ?
Mest sannsynlig ikke.
JobbEr du i barnehage?
Jepp! Trives kjempegodt!
Såfall, hvordan er den hverdagen forhold til den du egentlig lever? Klarer du å leke og ha det gøy med barna?
Barna gir meg energi og gjør meg glad. Om ettermiddagen når jeg kommer hjem er jeg jo sliten, men på en god måte.
Hvor ofte jobber du?
To ganger i uken.
Har du fortsatt dager hvor du aller helst vil krype under dyna og gråte?
Ja, ganske ofte egentlig.
Hva gar du mest av, gode eller vonde dager?
Må nok si vonde. Men har noen dager som er fine også.
Tror du livet hadde vært enklere om Maria overlevde, hvis du ser bort fra sorgen. Jeg tenker på traumene osv.
Helt klart.
Syns du det er vanskelig å besøke graven, eller føler du deg trygg der?
Begge deler. Det er vanskelig, men samtidig så er graven det stedet i hele verden hvor jeg føler meg tryggest. Det er vanskelig å se navnet til Maria på en gravstein, men det er veldig fint å kunne snakke litt og spille musikk for henne.
Hvordan tror du Marias bursdag kommer til å bli for dg?
Bursdagen var ganske tung, men også litt koselig.
Har du fått feiret bursdagen din? Klarte du å kose deg maks?
Har feiret sammen med familien og det var veldig koselig! Skulle ønske med hele mitt hjerte at Maria var der, men jeg hadde meg et bilde av henne som lå på bordet under hele feiringen.
Var du sammen med Maria under hele hendelsen??
Ja.
Skal du på minnemarkeringen som blir 22.juli i sommer?
Ja, jeg tror da det.
Går det bra med deg nå Marte?:)
Kan jo ikke si bra. Men kommer meg jo ut av døra som regel ja.
Hva synes du om alle spørsmålene om Maria?
Jeg svarer på svært få spørsmål om det som skjedde med Maria. Men spørsmål om henne som person er bare koselig.
Er det noen, som kommer til å ta den plassen hun hadde ?
Ingen kan noen gang ta plassen til Maria.
Er du mye med familien hennes?
Har jevnlig kontakt med de.
hva skal du i sommmer?
Har ikke noe spesielt planlagt enda, men jeg skal i hvert fall være en god del utpå med båt og slappe av.
Hvordan føler du det når du ser skytefilmer på f.eks. TV nå?
Jeg sitter alltid med fjernkontrollen i hånda.
Har du klart å godta at Maria er borte?
Har vel ikke egentlig helt godtatt det enda. Skjer kanskje en dag.
Har du noen gang angret på at du dro til Utøya?
Ganske mange ganger.
Får du ofte "anfall"? hva hjelper deg såfall til å slappe av?
Vet ikke helt om jeg kan kalle det anfall. Men menneskene rundt meg betyr alt.
Føler du at du får snakket nok om følelsene dine som du ønsker?
Ja.
Hva har forandret seg aller mest i livet ditt de siste månedene?
Alt har forandret seg.
Hva gjør du for å komme i bedre humør?
Vennene mine og musikk.
Så du abb kom til området dere var i?
Ja, eller nei. Eller, det er litt vanskelig å forklare.
Gråter du ofte?
Noen ganger gråter jeg hele tiden. Som i dag for eksempel. Mens andre dager er jeg helt tom.
Føler du selv at du har forandret deg veldig mye etter 22.juli?
Alle sier at jeg har forandret meg. Og jeg har nok det. Jeg er egentlig helt omvendt av det jeg pleide å være.
Husker du skrev i et innlegg at dere hadde tatt masse bilder på Utøya før 22 juli. men at de var på Maria sitt kamera, har dere fått det tilbake? Å kunn du tenke deg å legge ut noen bilder før den tragiske dagen?
Vi har ikke fått tilbake kameraet enda. Men når vi får det, er det mye mulig jeg legger ut noen.
Bare lurer på åssen det går med deg nå?
Som jeg har svart på de andre, så går det veldig opp og ned. Noen vanskelige og noen gode dager.
kjente du Frida før du var på Utøya?
Frida og jeg fant for en stund siden ut at vi er barndomsvenner. Fra vi var rundt fire eller fem år. Men vi ble jo mest kjent etter Utøya.
Var Kaja på utøya også?
Nei, storebroren hennes var der.
Hvem kontakter du når du føler for å snakke?
Frida!
Går du fortsatt til psykolog? har du noe utbytte av det?
Ja, går til psykolog noen ganger. Men er litt vanskelig å si om jeg har noe utbytte av det, for jeg har begynt i en ny behandling og den er ganske ny.
Er du ofte på besøk hos foreldrene til Maria?
Er ikke så veldig mye på besøk. Men har kontakt med de ganske ofte.
Hvordan er det å sitte på rommet hennes uten at hun er der?
Veldig rart. Men også litt fint.
Får du fortsatt opp stygge bilder fra hendelsen i hodet?
Ja.
har du lært deg og håndtere dem?
På en måte.
Hva er det beste du vet?
Å få andre mennesker til å le.
Hvordan er det å endelig være myndig og kunne gjøre hva du vil?
Merker svært liten forskjell!
Var det vondt å ta tatoveringen?
Kan ikke lyve, ja!
Hvor mye kostet den?
1500 kr.
Hva får deg til å le?
Andre som ler og dårlige vitser.
Tror du at du kommer til å bli lykkelig?
Håper på det.
Vg hadde en sak, hvor blant annet din blogg ble nevnt. Har du noen kontakt med de andre som ble nevnt der, hvis ja, hvem?
Cathrine, Emma, Jaran, Madeleine, Sofie og Line.
Vet du om noen andre fra utøya som blogger som ikke var i vg?
Tror ikke det er så mange, men vet om Ingrid sin.
Hvor meget vil du følge med i retssagen?
Det klarer jeg ikke helt å bestemme meg for? Tar det egentlig litt som det kommer.
Føler du at pressen er for meget efter dig?
Etter jeg fylte atten fikk jeg ganske mange flere henvendelser fra media. Men jeg takker som regel bare nei, så plager de meg ikke mer.
Hvem kan gøre dig glad i denne tid? DU må kæmpe meget, men der må være nogen som får dig op igen?
Frida Holm Skoglund, er en fantastisk og herlig jente. Hun får meg alltid til å le.
Hva er ditt beste triks for å ikke være redd/lei deg/sliten? Hvis du har noen triks eller metoder for å få det bedre der og da. Hva hjelper mest?
Vet ikke om det høres så veldig logisk ut. Men jeg fokuserer på å puste, hvis jeg blir veldig redd. For en stund siden så kom to motorsykler kjørende mot meg i full fart, og av en eller annen grunn var jeg helt sikker på at de kom til å skyte meg. Så jeg bare stoppet midt på sykkelstien og ventet på å bli skutt igjen. De kjørte forbi, og jeg ble ikke skutt. Men jeg var allikevel kjemperedd. Så hele meg begynte å skjelve. Etter å ha stått en stund å bare pustet gikk det bedre. Så å fokusere på en konkret ting tror jeg er veldig viktig.
Lever du i nåtiden eller bruker du mye tid på å tenke på alt som skjedde og minnes Maria? (Som i å besøke graven/være på rommet hennes/se på bilder og filmer av dere/høre på musikken hennes/gjøre ting alene som dere pleide å gjøre sammen)
Jeg gjør litt begge deler. Jeg lever jo på mange måter en normal hverdag, men samtidig så gjør jeg alle de tingene du ramset opp.
Beste minner fra Utøya?
Det må være fnisingen til langt på natt i teltet sammen med Maria eller Gro Harlem Brundtland i storsalen. Selv om jeg mistet følelsen i begge bena fordi vi satt så lenge stille på gulvet.
Beste minne med Maria?
Klarer ikke å velge et. All latteren vi har delt er det beste minnet.
Hvordan går det med deg for tiden?
Opp og ned.
Føler du at blogg hjelper deg igjennom sorgen?
Det hjelper meg med å sortere tanker og følelser, så ja.
Får du nok støtte fra Støttegruppen for 22. juli?
Ja, det er en fantastisk gjeng!
Deltar du i rettsaken?
Skal nok ikke følge med på hele, men en god del.
Hviste du hvem Margrethe Bøyum Kløven var som døde?
Nei, dessverre.
Savner du Utøya? jeg mener ikke hendelsen men dagene før?:)
Savner tiden jeg delte med Maria og de andre der, helt klart. Det var kjempegøy og stemningen var på topp.
Hva syntes du om/ hvordan reagerte du på at det er satt opp et teaterstykke om fyren i danmark?
Det har jeg ikke lest så mye om. Men om det skal være, syns jeg det er unødvendig og trist. Han får nok oppmerksomhet som det er og han skal ikke være en hovedperson.
Tror du noen av de døde kommer til å gå igjen på utøya, eller merket du en rar energi der når du var der etter terrordagen?
Det vet jeg ikke.
Hadde Maria blogg?
Ja.
Var det mange av AUFerne som var på Utøya 23. juli?
Er ikke helt sikker på hva du mener med spørsmålet. Men alle ble evakuert bort fra øya da politiet kom. Jeg tror de siste dro halv ti på kvelden 22.
Har du mye kontakt med familien til Maria?
En god del.
Har du hørt på den cd'n du fikk i julegave av pappan til Maria ennå?
Nei, har ikke hørt på den enda. Men skal gjøre det snart.
Når kommer svarene?
Nå :)
hvordan har det vært å være tilbake på utøya i dag?
Spesielt, men bra. Trist, men fint.
var det lettere enn forrige gang du var tilbake?
Det var annerledes, fordi jeg vet mer detaljer enn jeg gjorde sist. Men det var fint å kunne ha med meg familien ut, så jeg kunne forklare de litt.
Håper jeg svarte på det meste av det dere lurte på :)
Masse kjærlighet fra meg. ♥
